Energialliansen, som består at 16 ulike samfunnsaktører, sto tidligere langt fra hverandre. Men nå er de blitt enig om en felles plattform for arbeidet mot et energieffektivt lavutslippssamfunn.

De største interesseorganisasjonene i bransjen, flere fagforbund og sentrale bedrifter i bygge- og eiendomsnæringen er medlem av alliansen.

Næringsliv, miljøbevegelse og fagbevegelse står dermed sammen om kravene.

– Vi er klare, her må politikerne benytte mulighetene. Virkemidlene er enkle, og resultatene kan komme raskt, understreker fagrådgiver Sindre Østby Stub fra Bellona som talsperson for alliansen.

• Les også: Norges kaldeste hus

Ett av alliansens sentrale krav er at det må utredes en egen ordning med såkalte energibevis.

Energisparebevis, eller hvite sertifikatene som de er blitt kalt, fungerer slik:

1. Et offentlig organ, for eksempel Enova*, forvalter ordningen og utsteder sertifikatene.

2. Sertifikatene deles ut til håndverkere eller andre når de har utført energieffektiviseringstiltak.

3. Sertifikatene selges deretter videre, for eksempel til en energileverandør. Det gir håndverkere mulighet til å tilby å gjøre jobben litt rimeligere for deg og meg.

4. Energileverandørene må stå for en viss andel energibesparelser i sine distrikt gjennom å kjøpe opp sertifikater.

5. Merkostnadene for energileverandørene vil falle på kundene, men det koster ikke mye for hver husstand: under ett øre per KWh eller rundt 200 kroner i året ved bruk av 20.000 kWh (kilowattimer) i året.

• Les også:

Den nye miljøalliansen mener energisparebevis kan utløse energieffektivisering i stor skala.

Liknende bevisordninger er innført med stor suksess i mange europeiske land.

De 16 aktørene er også enige om at vi ikke kan vente på utredning av energisparebevis.

Inntil dette er på plass, ber derfor alliansen om at Enova beholder sine inntekter og gis tydelige føringer om å støtte energieffektivisering i eksisterende bygg.

Den endelige avklaringen om Enovas framtidige rolle er ventet i revidert statsbudsjett 2012.

Den nye energialliansen mener at Enova nå må få et konkret energieffektiviseringsmål for hva som skal oppnås i eksisterende boliger og yrkesbygg. (ANB)

• Les også: Vi fyrer for kråka

* Enova er den statlige aktøren som yter støtte til energiøkonomisering i vanlige boliger. Enova mottar hvert år om lag 780 millioner kroner fra påslaget på nettariffen og tillegg om lag én milliard kroner i avkastning fra grunnfondet. I 2011 ble det gitt 72 millioner kroner i støtte til eksisterende boliger via Enova. Om lag 4.000 boligprosjekter fikk støtte. Innsatsen må økes for å nå et ønsket mål om energieffektivisering. Undersøkelser tilsier at det må det gjøres tiltak i rundt 70.000 boliger årlig. (ANB)