Nordmenn har nemlig fått nok av marin forsøpling! Derfor samles ryddere nå over hele landet til Strandryddedagen, som egentlig er to dager:

Fredag 4. mai er det strandryddedag for skoler, bedrifter, offentlige virksomheter og samarbeidspartnere i næringslivet.

Lørdag 5. mai vil hundrevis av familier, vennegjenger, foreninger og idrettslag være i sving.

• Les også:

– Strandryddedagen er en flott oppvisning av miljøengasjementet langs kysten, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

– Dette trengs, selv om vi også jobber internasjonalt med å hindre forsøpling av havet. Avfallet som driver i land er ikke bare stygt, det er også en trussel mot dyre- og fuglelivet.

Strandryddedagen ble arrangert for første gang i fjor. Da var 2.000 mennesker i sving for å plukke søppel. Hele 50.000 små og store gjenstander ble registrert.

• Les også: Fortviler over søppelberg

Hensynet til fugler og annet dyreliv er en av hovedgrunnene til at det arrangeres en egen strandsryddedag.

En fugl som f. eks. havhesten spiser søppel fordi den tror det er mat. Følgene kan innebære umiddelbar kvelning eller alvorlig fordøyelsesbesvær etterfulgt av en langsom sultedød.

Da mageinnholdet til havhester ved Lista ble sjekket, ble det slått fast at 98 prosent av fuglene hadde plastbiter i magesekken. Gjennomsnittet var på 46 biter. Det tilsvarende for et voksent menneske hadde utrolig nok vært å spise en bugnende middagstallerken med søppel.

• Les også: Rydderekord i vår

I en pilotstudie ble det funnet i gjennomsnitt 542 små gjenstander per 100 meter strandlinje, og 67 større gjenstander per 1.000 meter strandlinje. Søppelmengden rundt Norge og Storbritannia, der antallet gjenstander kunne komme opp i 1.400 per 100 meter med strandlinje, var større enn lenger sør i Europa.

– Registreringen av avfallet gir oss kunnskap om hva som skylles opp fra havet, slik at vi kan jobbe videre mot kildene og finne løsninger, sier prosjektleder Emily Robertson i Hold Norge Rent.

– Funnene viste at nordmenn slurver mye med avfallshåndteringen. Blant annet fant vi massevis av korker, sigarettfilter, vattpinner til å rense ørene med, pakkebånd og strips, lightere, fiskesnøre og lyspærer.

Plast i alle former var dessuten en gjenganger.

– Selv om bare ti prosent av avfallet vårt er plast, utgjør det hoveddelen av alt søppel vi finner i havet og langs kysten. Drikkeflasker, innpakkingsplast og vaskemiddelemballasje er typiske eksempler. Det viser at avfallshåndteringen fortsatt kan bli bedre, sier Robertson.

• Les også: Søppelet hentes ikke

I år har hun håp om at 4.000 deltakere melder seg til innsats. Forhåndsorganiseringen omfatter mer enn 60 lokale arrangementer kysten rundt.

Strandryddedagen er en del av en internasjonal dugnad som har pågått i en årrekke, med utspring i den amerikanske organisasjonen The Ocean Conservancy.

Til nå har ni millioner mennesker i 152 land deltatt.

Avfallstypene det er samlet inn mest av er sigarettsneiper, lokk og bruskorker, drikkeflasker, plastposer og matemballasje. (ANB)