Hvis vi skal overleve, mens mamma er på Lillehammer i tre uker, må vi holde sammen, sa jeg og så på mine to døtre. – Vi må dele på arbeidet. Kaja, du tar all klesvask. Frida, du rydder ut og inn av oppvaskmaskinen. Jeg kan handle inn mat og lage middag og gjøre rent og sånn.
Like etter at jeg hadde sagt dette ble det helt stille rundt middagsbordet. Skal vi være helt ærlige så er dette med faste plikter i heimen noe vi liksom ikke har fått helt til å svinge når det gjelder de yngste deltagerne. – Det er veldig bra for personligheten din å bære ut søpla, pleier jeg å si, men det gjør på en måte, liksom ikke så veldig inntrykk. Men denne gangen har jeg likevel fått litt trua.
Mor dro på tirsdag. Arbeidsoppgavene ble fordelt samme ettermiddag. For eksempel Frida tok straks oppvaskmaskinen alvorlig, mens Kaja prosederte på manglende kompetanse og mente at alle klærne våre garantert ville gå i stykker hvis hun skulle vaske klær. Frida var dessuten opptatt av å sikre at vi får i oss nok næring, slik at, mens Olav og jeg gikk en lang kveldstur på ski, begynte hun å bake store mengder boller med en hel del rosa glasur på. Hun bakte bollene helt på egen hånd og lovte høytidelig å ikke svi av huset, mens vi var på ski.
Les mer…
Siste kommentarer fra gdpuls.no