LILLEHAMMER: Når organisten og komponisten Iver Kleive med solistene Astrid Thorstensen og Trond Halstein Moe, samt Oslo Bach-kor fremfører «Requiem», er det vanskelig å ikke bli fascinert. Selv for et heller utrent musikalsk øre.

Kleive har både personlig tragedie og vår tids verdensdramatikk som bakteppe. Han har dedisert «Requiem» til sin avdøde sønn Aleksander, til ofrene for terrorangrepene i New York 11.september 2001 og til alle soldater som kommer hjem i kiste.

Med dette i minnet blir musikken sterk og intens. Det er bare å lene seg tilbake å oppleve. For stykket føles som en reise i dramatikk og kaos, i fortvilelse, i ydmykhet og i sorg.

Requiemet ble til etter at Trondhjem Studentersangforening anmodet Kleive om å komponere et verk for dem i 1997. Dies Irae (verdens undergang) ble oppført som et selvstendig verk i Nidarosdomen i 1999. Samme mannskor ønsket for øvrig også en fortsettelse, et fullstendig requiem. Kleive begynte å skrive satsen Tuba Mirum i tiden etter at tårnene falt på Manhattan i 2001.

Det siste året er «Requiem» omskrevet for blandet kor. Kleive gir selv uttrykk for at denne prosessen har skjedd mens han hele tiden har iakttatt de hundrede på hundrede av kister med unge menn som er blitt sendt hjem til sine knuste foreldre.

I Lillehammer kirke lørdag kveld var Astrid Thorstensen stedfortreder for solisten, mezzosopranen Marianne E. Andersen, som hadde meldt forfall på grunn av sykdom.

Bortimot 100 personer fikk oppleve Kleives orgelspill og solister og kors vakre sang med dirigent Ragnar Rasmussen i Lillehammer kirke lørdag kveld.