Åpningen av DølaJazz ble jazzhistorie og -framtid i skjønn forening. Norsk jazz' førstedame i over 40 år, Karin Krog, med lillehamringen Jo Fougner Skaansar (23) på kontrabass: God bless the Child...
LILLEHAMMER: - Jeg hadde nær sagt «Velkommen til foreldremøte», sa en smilende DølaJazz-sjef Jørgen Damskau da folk hadde funnet plassene sine i en to tredjedels full festsal i Kulturhuset Banken i går kveld.
For det var ingen tvil om at det var mye musikerfamilie og -venner i salen - i tillegg til alle jazzvennene som kom uansett fordi det var åpningskonsert på DølaJazz. For kveldens artister var ikke store verdensnavn, men unge musikere fra distriktet som har begynt å spille jazz og har hentet inspirasjon til å satse blant annet på grunn av at DølaJazz i flere år har fokusert nettopp på å få fram nye talenter.
Konserten var blant annet jazzfestivalens egen markering av femårsjubileet for JazzIncubator, som er en egen festivalscene for unge talenter. En del av disse som har grodd fram via DølaJazz, er nå i ferd med å etablere egne musikerkarrierer. Jo Fougner Skaansar er ett stjerneeksempel.
- Det er veldig viktig at de unge får anledning til å komme fram og spille. Nå ser det ikke ut til å være noen fare for rekrutteringen innen norsk jazz. Det har også blitt gode utdanningstilbud. Da gjelder bare at de unge musikerne også får arbeidsmuligheter, sier Karin Krog til GD.
I åpningstalen sin kunne Krog for øvrig fortelle at hun fikk sin aller første jazzopplevelse i Lillehammer-området, rettere sagt i Øyerfjellet - da hun var på påskeferie med jentene i syklubben Strikk og leide Hundersetra. En dag de var ute på skitur, fikk unge Karin høre en trompet. Det var Pelle på Pellestova som spilte Hoagy Carmichaels «Stardust»...
Noe senere ble jazztalentet Krog hyret inn til å synge i Blue Noe Jazzklubb i Lillehammer, litt senere også på DølaJazz for første gang - og flere ganger. Nå er hun 70, men still singing strong.
Åpningskonserten var satt sammen for å danne en musikalsk sirkel, fra de yngste DølaJazz-spirene og til dem som er i ferd med å bli etablert.
Først ut var Lillehammer-gruppa MUVO, som møttes første gang på DølaJazz-seminar i 2005. Magnus Bakken Espen Stølan Holten, Andreas Risløw Iversen og Andreas Solbakken viste at de stadig er i utvikling. De er nok kandidater til JazzIncubator-scenen etter hvert.
Deretter fulgte Maren M. Selvaag, pianotalent fra Lillehammer som nettopp har startet på jazzutdanning i Trondheim. Med seg hadde hun skjåkværen Trond Bersu på trommer og Jo Fougner Skaansar på bass.
Maren åpne med Keith Jarrett og fortsatte med en egen komposisjon basert på et par låter av Edvard Grieg. Kvinnelige jazzpianister vokser ikke på trær. Men noe sier meg at vi får høre mer til Selvaag, mye mer.
Før hun fikk lov til å gå av scenen ble Selvaag også overrakt DnB Nors og DølaJazz' talentpris for unge jazzmusikere. 10.000 kroner ekstra er en god oppmuntring for en fersk musikkstudent.
Tredje band ut var Legopulver - igjen med J.F. Skaansar - som må regnes som litt etablerte siden de nå er ute med debutalbumet og begynner å markere seg i jazzmarkedet. Her var det kraftigere saker, anført av Martin Farstad Borg på høyelektrisk gitar.
Og så kom kveldens hovedbeholdning, vokalist og pianist Marita Røstad fra Aust-Torpa, som allerede er ute i musikerlivet og har fått en liten hit med «Sister Rosalie» fra debutalbumet. Også hun har vært innom inkubatoren på DølaJazz undervegs.
- Det er je som har skrivi ælle sanga, sa Marita, som viste at hun er i ferd med å finne sin egen stil i spennet mellom det melankolske sarte og det mer kraftfulle. Hun har stemme som holder til begge deler.
Du kan tipse oss på flere måter:
Telefon: 977 21 000
E-post: tips@gd.no
SMS eller MMS med bilder til 2097 med kodeord GDTIPS + meld
Legg inn dine arrangement i kalenderen på gdpuls.no, og det kommer automatisk her og i papiravisa! Her er siste i kategorien konsert, teater, musikal, revy og dans:
Anette Musdalslien (29) jobber som journalist i GD. Hun er for tiden ute i foreldrepermisjon med nummer to. Bli med inn i ammetåka, diskuter, del gleder – og frustrasjoner:
Her er Anettes ammetåke