Hovedhuset på Aulestad var nær ved å kollapse da de store råteskadene ble avdekket sist vår. Regningen til Trond Giske blir på nærmere 40 millioner!

- Vi måtte ta tak og bruker nå av oppsparte midler for å komme i gang. Vi kunne ikke risikere noe, sier direktør Ågot Gammersvik. Hun har i dag et mannskap på tolv håndverkere i Gausdal.

Ikke noe valg

Hun tror ikke staten har noe valg. Dersom Aulestad skal være presentabelt foran hundreårsmarkeringen i 2010, så må det penger på bordet i forbindelse med høstens statsbudsjett. Over 40 millioner kroner vil renoveringen koste.

- Dette er kulturarven vår. Det kan ikke være noe spørsmål om hvorvidt man skal ta vare på anlegget. Spørsmålet er når man skal gjøre det. Vi mener tiden er inne slik at anlegget kan stå helt ferdig i 2010, sier styreleder Trygve G. Nordby.

Begge er spente på hva som ligger av penger i høstens statsbudsjett. Basert på en omfattende utredning har Maihaugen regnet seg fram til hva det vil koste på ruste opp dikterhjemmet til Bjørnstjerne og Karoline Bjørnson.

Over 40 mill.

Museet mener regningen vil lyde på godt over 40 millioner kroner. Det statlige bidraget er ganske nøyaktig beregnet til 35.190.863 kroner. I tillegg har museet søkt om 2,4 millioner i spillemidler til restaurering av folkestua som ligger som et eget prosjekt - kostnadsregnet til nær åtte millioner kroner.

Maihaugen har over lang tid hatt fokus på at staten må sørge for nødvendig vedlikehold av dikterhjemmet i Gausdal. På etterjulsvinteren ble det på departementets initiativ jobbet med å få fram en tilstandsrapport.

I et GD-intervju i begynnelsen av mars konkluderte driftsleder Torger Korpberget med at hovedhuset var langt dårligere enn ventet. Men det viste seg snart å være enda verre. Nå er Maihaugens kostnadskrevende «Aulestad-pakke» til vurdering departementet.

Ikke forsømt seg.

- Har Maihaugen forsømt seg på Aulestad, Gammersvik?

- Nei, det har vi ikke. Vi har jobbet med restaurering hele vegen. Når det gjelder hovedhuset har vi gjort mye for å forsøke å stabilisere bygningen. Vi har gravd opp rundt hele hovedhuset og sørget for sikring mot innsig av vann. Det vi ikke var klar over var at det ble gjort en restaurering rundt år 1900 som har generert fuktighet inn i veggene og skapt store råteskader. Restaureringen den gang gikk ut på at man tok ut defekte tømmerstokker fra veggen og erstattet de med murstein festet med en porøs fugemasse. Det man ikke forutså var at fugemassen trakk vann og skapte råte. Tilsvarende metoder har vært brukt på Kongsgården og på Frogner Hovedgård. Det er en kostnadskrevende jobb å gjøre noe med dette, sier Gammersvik.

Ingen signaler

Aulestad-anlegget består av til sammen sju bygninger. Det er det fredede hovedhuset, drengestua vognskjulet, låven, folkestua, et stabbur og et bolighus med garasje. Hovedhuset alene vil kreve utbedringer for over 17 millioner kroner, mener Maihaugen. Minst like mye vil det koste å rute opp de øvrige bygningene.

- Uten at man utbedrer de store setningsskadene er det fare for at hovedhuset vil kollapse, heter det i brevet til departement.

- Vi har ikke fått signaler på at pengene vil komme, men har ikke hørt det motsatte heller. Så vi er optimister, og støtter oss til komiteuttalelser i forbindelse med fjorårets budsjett hvor det ble åpnet for ekstra bevilgninger, sier Trygve G. Nordby, som understreker at Aulestad har førsteprioritet for Maihaugen akkurat nå.

Ikke taktikk

- Er det bevisst taktikk fra Maihaugens side å kjøre fram denne saken foran jubileet?

- Nei, på ingen måte. Hadde vi visst dette for sju år siden, så hadde vi startet med en gang. Det hadde vært en mye bedre situasjon. Nå har vi ikke mer enn tida og vegen. Det betyr at vi må sette alt annet til sides og prioriterer Aulestad, sier Gammersvik.

- Enn om pengene ikke kommer?

- Da er jeg redd for at det blir en trist hundreårsmarkering i Gausdal. For da blir det et rotehus på Aulestad. Men jeg føler meg altså rimelig trygg på at vi kommer i mål og at Aulestad gis den rettmessige plassen i Bjørnson-året. Aulestad skal jo bli selve fyrtårnet også innen reiselivet i regionen, sier direktør Ågot Gammersvik.