Det var annonsert som en minnekonsert for Radka Toneff (1952-82) - denne helt særegne jazzvokalisten som bergtok festivalpublikum på den aller første DølaJazz-festivalen i Lillehammer i 1978.

Spesialarrangementet for årets DølaJazz var satt sammen av fire musikere med lokal tilhørighet fra Lillehammer til Vinstra. Innimellom sangene leste journalist Marta Breen fra sin nye bok «Radka Toneff - hennes korte liv og store karriere» og fortalte fra livet hennes.

Ricakjelleren var mer enn overfylt på en tidlig lørdag ettermiddag. Oppslutningen viste tydelig at det er mange som aldri har glemt stemmen og personligheten Radka Toneff - som opptrådte flere ganger i Lillehammer på DølaJazz og i Blue Note Jazzklubb. Ungdommelige innslag blant publikum bekreftet at musikken etter Toneff lever fortsatt.

Stemningen ble satt omgående med Radkas stemme over lydanlegget i «It' don't come easy» - til de fire på scenen gled inn på andre verset.

Vokalist Løvik var ikke bare heldig med første anslaget - så var det neimen ikke helt enkelt heller i lokalet med forventninger helt oppunder takbjelkene. Men ting kom fort på plass.

Løvik har en sterk stemme, men av en helt annen type enn Toneffs fløyelsmyke kraft. Derfor var det lurt av de fire på scenen å legge seg på ei linje der de ikke prøvde å imitere originalen altfor mye.

Litt overraskende var det på de helt neddempede sangene, som utrolig vakre og krevende «The moon is a harsh mistress» at det kanskje fungerte best. Her fikk Løvik fram mer av nyanserikdommen i sin stemme. Var det et øyeblikk under konserten da vi nesten følte Radka Toneffs ånd i det tettpakkede lokalet, så var det under nevnte «The moon...». Da var det en del blanke øyne å se hos et beveget publikum.

Alle tre musikerne bidro sterkt til opplevelsen. Kanskje aller mest gjelder det pianist Vegard Moshagen, som det virkelig skinte av både i solopartier og i musikalsk fargelegging ellers. Ikke verst å ha en slik kapasitet i Gudbrandsdalen.

Det hele fikk en passende avrunding med ekstranummeret «Lost in the stars». Og trampeklapp.

Minnekonserten ble et ganske verdig arrangement - også for en som opplevde Radka Toneff i Lillehammer for første gang en høstkveld i 1976...