Med en artikkel i tidsskriftet «Personae» om viktigheten av å kle seg pent, fyrer forfatter Stig Sæterbakken igjen opp til diskusjon.

Kle seg

Det er ikke mer enn knappe tre uker siden daværende kunstnerisk leder Stig Sæterbakken trakk seg fra ledelsen for Norsk Litteraturfestival. David Irving har knapt forsvunnet fra samtaler rundt lokale lunsjbord, før et nytt, ganske annet utspill fra forfatter Sæterbakken nå kan ventes å bli «kake til kaffen». I førsteutgaven av et nytt kulturtidsskrift om klær, «Personae», kommer han med en ganske unorsk oppfordring til oss alle: «Pynt dere for hverandre, mennesker, for deres egen og andres skyld!».

Treningsdrakt full av nupper

I artikkelen kommer det fram at Sæterbakken gjorde seg sine første tanker om viktigheten av å kle seg tidlig i livet. På ungdomsskolen hadde han en skjellsettende opplevelse da han fikk se to bilder i kristendomsboka. Det ene var en tegning fra et romantisk jenteblad hvor et vakkert, elegant par omslynger hverandre. Det andre var et bilde av et «middelaldrende ektepar... like overvektige og uopplagte begge to... i noe som lignet utvaskede treningsdrakter fulle av nupper».

- Intensjonen var nok å vise oss at virkeligheten ikke alltid er som drømmer. På meg hadde bildene derimot motsatt effekt, nemlig å drepe alt i meg som kunne likne lyst til ekteskap, sier Sæterbakken.

Kjærlighetens dresskode

- Imidlertid bestemte jeg meg for å gjøre opprør mot denne pedagogikken. Jeg ble fast bestemt på å aldri slutte å pynte meg for den som en gang skulle bli min kone. Dette fordi det ligger en tragisk tanke bak det å slutte å pynte seg for sin livsledsager. Det betyr direkte oversatt: «Dette forholdet trenger jeg ikke lenger anstrenge meg for å bevare. Det er ikke så farlig». Jeg sier på ingen måte at man skal stille med slips eller cocktailkjole til tirsdagsmiddag, men ved å prøve å kle seg i noe man antar den andre synes er fint - så ofte man kan - sier man: Deg vil jeg fortsatt ha og gjøre alt for å beholde.

Sæterbakken smiler:

- Jeg kaller det «kjærlighetens dresskode».

Gi et uttrykk

Artikkelen er skrevet etter forespørsel fra redaktøren Elisabeth Skjervum Hole. Han understreker at den tar for seg langt mer enn samliv og klær.

- Jeg presenterer et resonnement som i bunn og grunn omhandler kommunikasjon. All kommunikasjon går ut på å gjøre noe tilgjengelig for andre. Ingen kan oppfatte noe annet av hvem vi er, enn det vi faktisk evner å formidle visuelt eller verbalt. Måten vi kler oss på, sier visuelt noe om hvem vi vil være.

I artikkelen skriver han at det velkledde mennesket demonstrerer en vilje til imøtekommenhet, at det mener mer med sin tilstedeværelse i verden enn bare å være plassert her. «Å være velkledd er å vise at man vil finnes. «Jeg vil være», sier den velkledde, jeg vil være dette. Se meg som dét». Den som sier utseendet ikke betyr noe, den lyver».

- Det er å fornekte det som bringer mennesker sammen, nemlig det vi er i stand til å gi hverandre av ytre uttrykk, forklarer han.

Velkledd - jåleri og rikdom

Han er klar over at hans oppfatning ikke er typisk norsk.

- Jeg oppfatter at det å være velkledd ofte assosieres med jåleri, rikdom og forfengelighet her til lands. Samtidig blir det motsatte, det å kle seg med uvørenhet eller mangel på eleganse, gjerne betraktet som et slags bevis på rikelig med indre kvaliteter. En ufiks skjorte er liksom et kvalitetsstempel; denne karen er garantert ekte vare, se så lite han bryr seg med utseendet sitt, ironiserer Sæterbakken, men legger til:

- Dette er alvorlig ment. Når alt kommer til alt, handler det om dødsbevissthet, at vi bare skal være her et kort stykke tid. Vi har rett og slett ikke tid til å gå sjaskete kledd. Jeg må si jeg synes det er paradoksalt at vi er så opptatt av å avsverge «forfengelige hensyn» og kaller det overfladiskhet, mens flertallets beundring samtidig retter seg mot de vakre og velkledde. Jeg tror ikke vi kommer utenom det å verdsette skjønnhet. Det er grunnleggende menneskelig atferd. Alle kulturer har til alle tider dyrket ulike skjønnhetsidealer.

Er allværsjakke pynting?

- Hva med idealene i Lillehammer, det blir ofte sagt at her er det bare terrengsko og allværsjakke som gjelder? Er det «pynting»?

- Jeg er enig i at det finnes en viss «friluftslivskode» her. Det er ikke uten grunn ett av byens utesteder heter «Nikkers». Men dyrt friluftstøy er vel først og fremst en markering av sosial status, sier Sæterbakken, før han humrende sier seg enig i at det kommer klart fram i artikkelen at ganske annet tøy gjør mer inntrykk på ham. Han beskriver hvordan han våknet en morgen til en musikkvideo med popstjernen og stilikonet Gwen Stefani.

- Hun var kledd i maskulin, elegant dressjakke, men likevel smellvakker og særdeles feminin med fantastisk, oppsatt hår. Jeg har alltid likt hennes fremtoning, for å si det slik, men den morgenen slo det meg virkelig hvor dyktig hun er til å fremstille seg selv. Uansett hvilken klesstil hun ifører seg.

- Slik ros av kvinner og slike krav som du stiller til kleskodeks i heimen gjør oss bekymret for din kone, Sæterbakken. Blir hun ikke redd for at du skal kaste henne på dør om hun viser seg i den gode, nuppete kosebuksa?

- Nei, ingen fare. Hun er alltid stilig, ler forfatteren.