• Minor Majority
• Bingo´n, Lillehammer
• Publikum: ca 200

Tidligere meritter er Spellemannspris og Gullplater etter utallige uker på VG-lista. Deres sjette album «Either Way I Think You Know» var kun innom lista i tre uker før den forsvant ut igjen og trenger nå sårt dra-hjelp. Det kan et spillekåt band på Norges-turné ordne. Men da må de også gi jernet fra første anslag.

Beskjeden, men stor

Jens Carelius var også på plass for å hjelpe til. Sandvika mannen ga tidligere i høst ut albumet «The Beat Of The Travel» som har blitt skamrost i norsk presse og ble kronet med terningkast seks i Dagbladet. Han tok én Bob Dylan denne kvelden med et hel-elektrisk band, men Newport Folk Festival-pipingen uteble. Hans danske trommeslager i Marius-genser artikulerte og spilte med visper og stikker som en dreven jazzmusiker. Og en bassist som akkurat hadde blitt pappa. Livet som musiker kan være brutalt. Ut på veien for å finne publikum. Mens hjemme sitter noen og venter. Med volum, stålstrenger og 60-talls lyd fra forsterkerene spilte de tidvis som breiale Mods-rockere. I løpet av 30 minutter ga de et solid inntrykk og ønske om å høre få høre mer av Folk-musikeren.

Treg start

Minor Majority var vågale og delte konserten i to. Første del ble dedikert til de nye sangene og resterende til gamle hits. En taktikk de skal være forsiktig med i ukjent farvann. For på Bingo´n var de prisgitt fans som i forkant hadde bestemt seg for at de ville ha mer når bandet takker for seg. For da de satte fra seg instrumentene var stemningen uforløst og lunken. Norske platekjøpere har ikke latt seg fenge av den nye skiva. Grunnen fikk vi denne kvelden – sangene er anonyme. Pål Angelskår kan komponere og skrie tekster, men «Either Way I Think You Know» kan bli stående igjen som en nedtur sammenlignet tidligere suksesser.

Usikker selvsikkerhet

De gir ikke så mye ved dørene, disse karene. Og derfor ble første bolk en rolig og litt stusselig affære. Vel oppe på scena igjen startet konserten brorparten hadde kommet for å høre. Skravlinga i salen avtok unisont med jubel og ovasjoner for Gullrekka. «Supergirl», «Come Back To Me», «Dancing In The Backyard» og «(In That) Premature Way». For ikke å glemme «She Gave Me Away» som Pål introduserte som en 16-17 år gammel gutts usikkerhet og dertil selvsikkerhet. Det tok lang tid, men til slutt gynget alle på Bingo´n med til musikken.