8. desember hadde Bjørnstjerne Bjørnson fylt 177 år. Før inngangen til Bjørnsonåret 2010 er nasjonalskalden igjen på alles lepper, og forberedelsene er i full gang.

- Det er fremdeles interesse for Bjørnstjerne Bjørnson, men den retter seg helst mot hans fargerike personlighet og hans allsidige samfunnsinnsats. Litteraturen har kommet ufortjent i skyggen, mener Arnfinn Aaslund fra Raufoss.

- Bjørnstjerne er bedre enn Ibsen

Aaslund er stipendiat ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. Han håper hans nylesning vil bidra til fornyet oppmerksomhet om et stort forfatterskap.

- Som nasjonal landsfader var han så viktig på så mange områder, og da han døde gikk litteraturen litt med i dragsuget. Nå er det på tide å se på litteraturen igjen, ikke bare på de personlige anekdotene om ham, som det finnes mange av, sier Aaslund som disputerte med sin Bjørnson-avhandling «Litteraturens land. Litterær nasjonalitet hos Bjørnson 1856–1859» sist fredag.

Aaslund konsentrerer seg om forfatterskapet og har fokusert på Bjørnsons tidlige fortellinger, skuespill og dikt – den uferdige forfatteren som forsøker å utvikle en ny norsk litteratur, samtidig som han er svært usikker på hvordan dette skal gjøres.

- Det helt tidligere forfatterskapet synes jeg har en helt egen nerve. Den unge Bjørnson var nok bedre enn den unge Ibsen. Ibsen har for eksempel ikke noe nasjonalhistorisk drama som er like godt som Bjørnsons «Sigurd Slembe».

- Les Bjørnson igjen!

Aaslund forteller at han har nærmet seg Bjørnson fra mange sider, men i sin lesning har han særlig vektlagt tekstenes metaperspektiv, som tematiserer det problematiske i litteraturens nye stilling:

- Vi må huske at 1850-tallet er en viktig etappe, nærmest et vippepunkt, i utviklingen av litteraturens samfunnsmessige autonomi. Dette innebærer nye muligheter, men også stor usikkerhet med hensyn til hva som egentlig er litteraturens oppgave.

For eksempel spiller dette metaperspektivet hvor han forsøker å finne sin rolle som forfatter en helt sentral rolle i den underlige, lille historien «Trond», sier Aaslund.

Han mener Bjørnsons verker vitner om at dette problemet antar eksistensielle dimensjoner, det behandles med nerve og intensitet, med refleksjonsdybde og treffsikkerhet.

Aaslund påpeker at den beste måten å feire en forfatter på, er å lese hans forfatterskap.

Her er Bjørnstjerne Bjørnsons bibliografi

Selv har han holdt på med Bjørnson i mange år, og beskriver det som et veldig festlig bekjentskap. Han anbefaler folk å lese bondefortellingene, våkent og gjerne et par ganger for ikke å gå glipp av noe.

- Bjørnson grunnlegger på mange måter den moderne, norske realismen, og er i en klasse for seg selv. Hamsun sa så sant om Bjørnsons forfatterskap at man på hver side kunne se lysglimt av stor poesi.

Visste du dette om Bjørnstjernes do-vaner og hva døpenavnet var?