Å overvære russerevyen er et arbeidsoppdrag som gjerne framkaller blandede følelser hos en lokalavisjournalist.

Den kunstneriske kvaliteten varierer. Tekstene er ikke alltid like gode, humoren ofte plump og lærerparodiene kan være vanskelig å forstå.

Samtidig må en være varsom med å svinge øksa. For det er jo amatører som står på scenen. Svært unge sådan, og de skal snart ha eksamen.

Derfor er det en glede å kunne melde at «Lille Norge - russerevyen tjueti» er en fornøyelig opplevelse fra begynnelse til slutt.

Har du sett den? Si din mening om revyen under anmeldelsen.

Fallhøyden var stor.

For instruktør Kristian Asbjørnsen tok i bruk superlativene da han ønsket velkommen til forestillingen.

«En sjelden fantastisk gjeng. Jeg har nesten ikke ord», var skussmålet fra ham som hjalp russen å sy sammen revyen i innspurten.

Vi var på forhånd lovet moro for enhver, og at forestillingen - med unntak av litt harselas med rektor Torbjørn Ljones - skulle være fri for lærerparodier.

Det første punktet ble innfridd. Det andre var regelrett løgn, skulle det vise seg. Heldigvis!

«Smalahovudlaget» til «lærerkollegiet» var kanskje det beste nummeret av alle.

Undertegnede satt på første rad med de virkelige lærerne, og der lo folk så tårene spratt.

Parodien på «Rektor Ljones» var i en særklasse, men også de andre karakterene satt godt, etter responsen i salen å dømme.

Undertegnede kjenner knapt noen lærere ved Lillehammer videregående skole, uten at det la noen demper på opplevelsen.

Nettopp dette er en viktig grunn til at denne revyen blir verdt å se.

Antakeligvis har de fleste i dette kullet helt andre karriereplaner enn humor og skuespill.

Dessverre for norsk showbiz, for her er det mange talenter.

Og når tekstene attpåtil er gode - ja tidvis raffinerte, musikken svinger og «looken» er som den skal, da ligger det meste til rette for at resultatet skal bli bra.

Lærere og andre lokale fenomener var viet begrenset plass i revyen sett under ett.

Norske selvbilde

Det norske selvbildet var en rød tråd gjennom forestillingen, som begynte med en selvgod versjon av «Lykkeliten», og refrenget «de aller beste, det er oss ...».

Ballettnummeret (!) «Ja da, vi elsker» hadde karakteristiske kjennetegn ved det norske samfunnet som tema. Her var oljesmurte sykepleiere, vikinghjelmer, gullmedaljer og sprellende laks (?).

Snikislamisering, effektivisering av helsevesenet og sydentur var også utgangspunkt for morsomme nummer.

Parodier

Det ble også gjensyn med en rekke lett gjenkjennelige, norske kjendiser, blant andre «Jan Thomas», «Jan Fredrik Karlsen» og «Mira Craig», som var jury i Torbjørn Ljones' talentkonkurranse «L 97-faktor».

(«Veit da f...., jeg», var standardkommentaren til jibbe/saggefyren som IKKE fikk lærerjobb ved Lillehammer videregående skole. Han hadde imidlertid «rett attityd» til å få plass i IT-gruppa, ifølge «rektor Ljones» ...).

Ett av det beste «riksnumrene» var intervjuet med statsminister «Lis Svensen», som ga oss et tilbakelent og ærlig innblikk i politikkens realiteter. Når teksten og karakteren er SÅ god, gjør det ingen ting om jukselappen måtte fram - for første og eneste gang.

Passet påskrevet

Hockeygutta på NTG slapp naturligvis ikke unna, og herværende avis fikk også passet påskrevet. På en svært elegant måte, må sies, både på scenen og i programmet....

Der står det også «Lillehammer-russen is proud to present ...». Det kan den trygt gjøre.

Løp og kjøp billetter, folkens!

Har du sett den? Si din mening om revyen under anmeldelsen.