Gausdal kulturskoles scenekunstgruppe inviterte i går kveld på besøk i jungelen, der vi møter ulvegutten Mowgli (Magnus Nordsletten) og ulveflokken han anser som familie.

I jungelen befinner seg også Mowglis læremester og beste venn, bjørnen Baloo (Espen Furuhaugen), den elegante, men utspekulerte slangen Kaa (Heidi J. Rønningen), den gamle og kloke panteren Baghera (Silje Staum) og den utrolig sultne og oppfinnsomme tigeren Shere Kahn (Karen Fonstad). Dessuten en flokk lekne aper, som morer seg med å lure Mowgli til å jakte på bananer som bare forsvinner når apene trekker i tauet den er festet i. Mowgli har bodd hos ulvefamilien sin siden han var så liten og hjelpeløs at han fikk tilnavnet «Lille Frosk».

Nå er han blitt stor, og blant de gamle dyrene er uenigheten stor om hva som bør skje med ham nå.

Baloo mener han har lært Mowgli alt han trenger for å klare seg i jungelen, mens Baghera mener at det eneste riktige er å ta gutten med til menneskelandsbyen. Shere Kahn har ikke spist på flere uker, og ser Mowgli som et festmåltid.

Også Kaa er sulten, og prøver å spise denne godbiten. Men, heldigvis, det kommer noe i vegen for de sultne jegerne hele tiden, og Mowgli unngår alle farer.

Det er nok ikke nødvendigvis kunnskapene fra Baloo som redder ham, like ofte er det ren flaks. Til slutt blir det bestemt at Mowgli skal til menneskelandsbyen, noe han ikke har mye lyst til.

Han er enig med Baloo i at jungelen er det beste stedet å være. Men det er før han treffer Mira – et menneske som ham selv. Hun overbeviser ham om at han faktisk ikke er en ulv, men et menneske.

Etter hvert går det opp for ham at hun til og med er en jente, noe han til da mest har hørt om fra Gråbror Ulv, som er så skrekkelig forelsket i Tara at det er vanskelig for ham å konsentrere seg om andre ting.

Historien fortelles av en gjeng unge skuespillere med massevis av pågangsmot og spilleglede.

De har hatt veldig mye tekst å lære, både taletekst og sangtekster, og for det meste gikk det riktig bra med framføringen. Noen snublet vel litt av og til, men lot seg ikke merke så mye med det.

Musikken er flott, og Arnhild Vik fulgte trygt og sikkert alle sangere gjennom hele forestillingen.

Noen av sangene er ganske så krevende, og det var noen imponerende sangprestasjoner her! Scenen er gjort til en jungel, men med enkle grep blir den også til ulvenes steinhule – riktig elegant!

En veldig sjarmerende forestilling, som spilles også lørdag ettermiddag klokka 16.00 i Gausdal kulturhus.