Og apropos fenomen, det fleste i salen er nok med på notene når en «profilside» med artige meldinger og statusoppdateringer blir vist på veggen, som en slags ramme rundt forestillingen.

Russen hadde på forhånd gjort klart at dette er en amatørrevy. Men de starter ubeskjedent med sin egen versjon av evolusjonsteorien, der en skapning i rød kjeledress - selvfølgelig - til slutt står fram som «the fittest», i nattklubblys og pyroeffekter.

Og så går det slag i slag, med sketsjer fra skolehverdag, familieliv og tilværelsen for øvrig. Russen lager dessuten humor av mer filosofisk karakter. Pissoaret er for eksempel viet en lang monolog. Fenomener som ryktespredning, sjekking og sutring er også med.

Scenografiske finesser og artige rollefigurer bidrar til å sette en spiss på flere av sketsjene. Tankeboblen som vises på veggen over skolerådgiveren er genial og morsom. Tolkningen av forhenværende rektor Signy Sellæg slo også godt an.

Lærerparodien er forresten lagt til lærerrommet, der rektor «Inger Enger» prøver å finne en tyv i kollegiet. Etter latteren i salen å dømme var flere av «lærerne» godt gjenkjennelige. NTG-gutta slipper heller ikke unna. Glinsende hockey-overkropper har vi strengt talt sett før, men takket være gode skuespillerprestasjoner blir det likevel fornøyelig.

Noen av det beste på scenen er det faktisk gutta som står for, og innsatsviljen er det ingen ting å si på. Rockabillyframføringen av «You can stand under my umbrella» var langt fra ren, men ellers helt herlig!

Det er ingen rød tråd i revyen. Sketsjene står hver for seg, og tematisk er det ganske springende. Kanskje hadde forestillingen hatt godt av en omgang med nålen - og en ørliten sveip med saksen.

Men kjedelig er det aldri, og gausdalsrussen styrer greit unna den flaue underbuksehumoren. Undertegnede ante uråd da kurset i «sikre stillinger» ble annonsert, men det satt som et skudd. Med rektor (ja, den virkelige) som statist. Vi sier «bestått». Helt klart!