- Aldersgruppa mellom 20 og 40 år er nesten totalt fraværende på teaterforestillinger og konserter, sier Mette Josten, arrangementsansvarlig i Sel kommune. Slik er situasjonen i Maihaugsalen i Lillehammer også.

- Hovedtyngden av publikum er kvinner over 50 år, sier Ingrid Moen som har ansvaret for arrangementene der.

Kvinnedominans

Kulturdepartementet opplyser at gjennomsnittlig tilskudd (subsidie) per billett per publikummer i 2009 fordeler seg slik

• Den Norske Opera og Ballett cirka 1402 kroner
• Rikskonsertene (inklusive skolekonserter) cirka 127 kroner
• Riksteatret cirka 759 kroner

At aldersspennet på de fleste arrangementene er så ujevnt fordelt, betyr at det i prinsippet er en skjevfordeling av offentlige kulturkroner. Menn er også i mindretall på arrangementene.

- Jeg har inntrykk av at det i hovedsak er konene som kjøper billetter og er kulturbrukere, og at det ofte er de samme publikummerne går igjen på ulike arrangementer i byen, sier Moen.

Gamle støttespillere

Olemic Thommessen, stortingsrepresentant fra Oppland og kulturpolitisk talsmann for Høyre, sier dette er et kjent fenomen, også på nasjonalt nivå.

- Kulturlivets viktigste støttespillere er kvinner mellom 50 og 70 år. Uten dem hadde det stått dårlig til med kulturlivet i Norge. Dette er heller ikke noe nytt fenomen. Jeg tror det kan ha med den berømte tidsklemma å gjøre, sier han.

- Er politikerne opptatt av å gjøre noe med subsidiene slik at kulturmidlene blir aldersmessig jevnere fordelt?

- Jeg tror det er vanskelig å gripe inn i det. Det er rimelig at de som møter opp til ulike arrangement også får «belønning». Men arrangørene kan bli flinkere til å tenke kreativt, blant annet å legge opp til kulturarrangement familien kan delta på sammen, sier Thommessen.

Liker kjent og kjært

Ingrid Moen mener de fleste barnefamilier må prioritere tid og penger knallhardt, og at de derfor er svært selektive når det gjelder å gå på teater og konserter.

- Hvordan selger barneforestillingene?

- De forestillingene som er kjent fra før, som «Kardemommeby» og «Putti Plutti Pott» selger best. Foreldre vil gjerne vise barna oppsetninger de sjøl har gode minner fra, sier Moen.

Skepsis mot Fosse

Mette Josten ser samme tendens - også på forestillinger for voksne.

- Det er vanskelig å trekke folk til smale forestillinger og ny scenekunst. Vi har for eksempel hatt et par Jon Fosse-oppsetninger som har vært vanskelig å selge. Det er litt rart, for han er jo så populær ute i Europa. Jeg tror det kan være litt mediestyrt. Noen har lest et eller annet sted at Jon Fosse er tung, og da blir det fort en sannhet.

Nærsynte aktører?

Arrangørene mener også det er en klar tendens at de som er engasjert i dans, musikk og teater på amatørnivå, i liten grad benytter anledningen til å bli inspirert av profesjonelle utøvere.

- Riksteaterets danseforestillinger sluttet å besøke oss på grunn av manglende oppslutning i Lillehammer. Nå prøver de igjen 10. mai med forestillingen «Eventyrdans», og til høsten kommer Charte Blanche. Det blir spennende om vi greier å fylle opp salen da.

- Ligger det noen fare i at utøvere ikke er opptatt av andres uttrykk?

- Jeg vil jo tro at de som selv driver med musikk eller teater har behov for inspirasjon. Alle trenger litt kulturelt påfyll enten man er utøver eller ei, sier Moen.

Facebook for fellesskap

Rikskonsertene har avtale med Kulturhuset Banken i Lillehammer om jevnlige oppsetninger. Frode Fossbakken, daglig leder for kulturhuset, har samme hovedinntrykk som Moen, både når det gjelder alder på publikum og engasjement for forestillingene.

- Amatørteaterfolk er ikke det ivrigste teaterpublikummet, og Byorkesterets medlemmer går ikke nødvendigvis på klassiske konserter. Man er kanskje mest opptatt av egne aktiviteter. Lokal deltakelse drar publikum. Foreldre og besteforeldre kommer for å se på sine. Artister som allierer seg med lokale deltakere får mer publikum i salen, sier Fossbakken.

- Hva tror du man kan gjøre for å nå fram til et bredere publikum?

- Det er ikke gjort i en håndvending. Å markedsføre aktivitetene på riktig måte er en utfordring. Vi ser at sosiale medier har blitt en viktig markedsføringskanal. Det er større sjans for at du går på et arrangement hvis vennene dine er der. En ting er å få med seg kulturopplevelsen, men vel så viktig er det kanskje å dele opplevelsen med noen, sier Fossbakken.