Biograf Ingar Sletten Kolloen ankommer Snåsa. Han går mot døra på huset hvor den landskjente, visstnok synske håndspåleggeren Joralf Gjerstad bor. Gjerstad, kjent som «Snåsamannen», åpner døra, setter «et sterkt blikk» i biografen og sier: «Du er skeptisk du, Kolloen, ja!». Og det har han helt rett i.

Så ærlig og rett på sak begynner Kolloens «Snåsamannen», og nettopp med stikkordene «ærlig og rett på sak» kan man også beskrive fortsettelsen og helheten i denne biografiskdokumentariske boka. Her spiller begge parter med åpne kort: Kolloen gir av seg selv etter hvert som han blir kjent med Gjerstad. Han går fra skeptisk til nysgjerrig til tydelig å føle seg mer åpen. Gjerstad, på sin side, legger kortene på bordet og forteller sin historie fra første stund. Det er litt av én historie. Siden han var ung, har over femti tusen syke kropper oppsøkt ham med bønn om hjelp og støtte. Uhorvelig mange føler også at de har fått det. Tonen er gjennomgående ujålete, nøkternt og saklig. Nettopp her ligger styrken i boka, rent bortsett fra at overnaturlige temaer som synskhet og varme hender alltid har og alltid vil være godt, spennende - og svært salgbart - lesestoff.

Styrken ligger i den åpne, ektefølte nysgjerrigheten leseren får lov til å møte fenomenet Gjerstad med. Boka er blottet for littærere krumspring som dramatiske gjenfortellinger av episoder. Vi slipper sentimentale, klissete skildringer i unødvendig, slitsom presens. Nei, her er spørsmål og svar. I bokens første halvdel får Gjerstad selv fortelle om hvordan han oppdaget sine evner, og i enkel intervjuform skildrer han den tvil, de sorger og også den livstrøst han har funnet i sine merkverdige talenter. Senere får en rekke «sannhetsvitner» komme til orde og fortelle saklig om hvordan de er blitt helbredet, hjulpet eller styrket av Gjerstad. Blant disse finner vi for øvrig stortingsmann Torstein Rudihagen fra Sør-Fron, som forteller at Snåsamannen fjernet hodesmerter han slet med en gang på åttitallet. Det er i tillegg satt av plass til at både forskere og leger får fortelle sine tanker og erfaringer rundt fenomenet Gjerstad.

Med tanke på at det gjennom årene har vært om lag 50.000 kropper med større eller mindre plager som har oppsøkt Snåsamannen, og med tanke på alle som kan rapportere «mirakler», er det ingen tvil om at det er mye interessant ved Joralf Gjerstad. Historiene om ham er alene nok til at «Snåsamannen» i høyeste grad bør leses. Den utfordrer vår sunne fornuft. Det har vi aldri vondt av. Kort og godt: Kolloen leverer troverdige presentasjoner av Snåsamannens mirakuløse prestasjoner.