Det skal sterk motivasjon til for å gi seg i kast med en romankoloss på 900 sider. Man skal vite hva man gjør. For det tar noen timer.

Men Gregory David Roberts' fantastiske historie om Shantaram er verdt hver time. Roberts er australier, en akademiker som opplevde at verden raste sammen da ekteskapet gikk i oppløsning og han mistet kontakten med sin datter. Han ble heroinist og finansierte stoffsuget med væpnede ran. Han ble dømt til 20 års fengsel, men rømte etter to år. Han kom seg til India der han etter en tid bosatte seg i Bombay-slummen og ble forfremmet til doktor fordi han hadde et førstehjelpsskrin. Han ble huket inn av den afghansk-indiske mafiaen og spilte en viktig rolle i et stort forbrytersyndikat. I historien inngår også våpensmugling og geriljakrig i Afghanistan.

Ut fra sin egen livshistorie har Roberts skrevet en heidundrende roman, der hovedpersonen heter Lin. Shantaram er navnet han fikk da han bodde hos en indisk familie i seks måneder. Et utall personer veves inn i handlingen, mennesker som alle har sin livshistorie og lever i tilværelsens ytterkanter. Her er blod og vold, men også oppofrende solidaritet og kjærlighet. Her er spenning så det holder, med mennesker som beveger seg helt i grenseland for hva et menneske kan tåle. Men det er også dypsindige samtaler om de store spørsmål i livet, om kjærlighet og lojalitet, om frihet og om moralske dilemmaer og valg.

Hva som er dokumentarisk og hva som er løgn og forbannet dikt i denne boka, er ikke så viktig. For uansett er dette en roman som tar tak i leseren og drar ham eller henne med gjennom de 900 sidene. Glimrende oversatt er den også. Det går ikke an å snakke om i en jafs, det er nødvendig å puste på innimellom. Men det er så frydefull og medrivende lesning at det er med ulyst man tar pause.