Foto: .

Hurra for deg...

TERJE THRONÆS

Margrethe Munthe. Liv og sanger.

Elverum Historielag.

Publisert 28.04.2010 kl 12:46 Oppdatert 29.04.2010 kl 15:04

Tips en venn på e-post:



De fleste har vel fått med seg at det er 100 år siden Bjørnstjerne Bjørnson døde. Mindre kjent – og mindre påaktet – er det at det er 150 år siden Margrethe Munthe ble født – på Elverum, og som nummer ni i rekken av 14 søsken.

Den pensjonerte folkehøgskole-rektoren Terje Thronæs og Elverum Historielag har gitt oss en betimelig påminning om dette i ei fin bok, som både forteller om hennes liv og hennes sanger.

Margrethe Munthe – er hun verdt å feire? Var ikke det den snerpete lærerinnen, som med sine moralistiske sanger har formørket skolegangen til minst tre generasjoner norske barn? Hun som skrev om at «Sladrehank skal selv ha bank, for han har en lei skavank». Og at Hans og Per fikk smake riset det var helt i orden for Margrethe Munthe: «De var ikke snille, derfor gikk det ille.» Tok ikke Ole Paus et betimelig oppgjør med frøkenen, da han for mange år siden laget den bitende parodien «Margrethe Munthes Revival»?

Men så er det akkurat som om Margrethe Munthes sanger nekter å bli glemt. Sangene synges fremdeles, og barn kan dem: «Hurra for deg som fyller ditt år», «På låven sitter nissen med sin julegrøt», «17. mai er vi så glad i», «Vi har en tulle med øyne blå», «Å tenk at gråpus har fire små» – og alle de andre. Ja, ikke nok med det: Selv Ole Paus innrømmer i dag at han burde ha passet munnen sin. «Mye av det hun har laget er fryktelig fint,» sier han. «Når jeg nå i modne år er blitt småbarnspappa, ser jeg at Margrethe hadde rett.» Når fanden blir gammel, går han i kloster, vil kanskje noen si.

Hva er det som har gitt Margrethe Munthes sanger denne slitestyrken? Det er en enkelhet og hjertevarme i disse brukssangene som fremdeles berører. Temaene er gjenkjennelige og melodiene er lette å synge. Dessuten: Margrethe Munthe hadde noe på hjertet. Hun ville noe mer enn å atsprede og underholde. Som lærerinne ville hun skape holdninger hos elevene, lære dem å ta hensyn til andre, vente på tur, øve tålmodighet, kjenne på samvittigheten. Derfor laget hun en lang rekke oppdragende sanger, som «Nei, nei gutt, dette må bli slutt», «Da klokka klang, så fort vi sprang», «Du har nok hørt en stemme i ditt hjerte, når du var slem og gjorde noe galt», osv. Unger skulle lære høflighet, hjelpsomhet og takknemlighet. De skulle ikke sladre, ikke tigge ved bordet, ikke skryte og absolutt ikke klage på maten. God, gammeldags folkeskikk med andre ord.

Men Margrethe Munthe ville også at ungene skulle bli glad i planter, fugler og dyr og ha omsorg for alt levende. Derfor skrev hun om hanefar, gråpus, spurven, bjørnen og grisen med en innlevelse som også i dag skaper sterke bilder i et barnesinn. Og hun viser medfølelse med dem som ikke har det så bra. Når hun for eksempel i 1918 skriver om julekvelden: «Vi går om treet med far og mor og sitter lunt om vårt julebord» – da glemmer hun ikke de barna som ikke er så heldige: «Ja, vi kan gledes vi barn i Nord! Men stakkars små som der ute bor, som ondt har fristet, i krigen mistet sin far og bror.» Dette viser at Margrethe Munthe også tok verdenskrigens alvor inn i klasserommet.

Denne levende sangskatten har vi fremdeles med oss. Den binder generasjonene sammen, og som Terje Thronæs skriver: «Margrethe Munthe var en nasjonal kulturbygger».

Den dagen besteforeldre og barnebarn ikke lenger har noen sanger felles, da er generasjonskløften blitt urovekkende dyp. Måtte derfor Margrethe Munthes sanger fortsatt synges i norske klasserom i mange år framover!

På forsiden nå


Større underskudd enn antatt for Lillehammer IK

Tor Erik Nilsen løst fra kontrakten med L.I.K.

Trener Tor Erik Nilsen er løst fra kontrakten sin med Lillehammer IK med virking fra 31. mars.