Hilde Sophie Plau vokste opp i Oslo i 1950-årene, i en familie med en dels borgerlig, dels bohemaktig fasade.

Første del av barndommen bodde hun i en leilighet over Kaffistova i Oslo sentrum, siden ble det tomannsbolig på Kjelsås.

Moren var av en besteborgerlig vestlandsfamilie med egen fabrikk. Besteborgerligheten hadde mange sprekker, og barneflokken som vokste opp der, var rimelig mangfoldig.

Moren fikk en viss merkantil utdannelse og fikk arbeid hos et familiemedlem. Faren var sønn av en amtsskolerektor på Ringerike.

Hans far døde tidlig og familien ble omvandrende. Faren endte som musiker, i mange år utøvde han sitt yrke som kafé-pianist bl.a. på Restaurant Larsen på Majorstua. Senere fikk han jobb som fagottist i Operaorkesteret.

Begge foreldre var som alle andre preget av sitt liv og sin oppvekst. Moren slo sin datter hyppig og hardt. Faren viste henne kjærlighet. Besteforeldrene på Vestlandet slo handa av hele familien. I skjæringspunktet mellom de to foreldrene og en rekke andre og svært eksentriske familiemedlemmer vokste Hilde opp.

Personskildringene er nærgående og til dels utleverende men skrevet med både varme og humor. Ofte slår den rene ondskap igjennom.

Persongalleriet blir til tider nærmest overveldende. Det er hjerteskjærende å lese hennes refleksjoner om og minner fra barndommen, hvordan hun prøvde å tekkes moren og hvordan hun lengtet etter å bli voksen i hennes bilde.

Dette er den ene linjen å lese boka langs. Den andre er å lese den som en tidsskildring fra 1950-tallets Oslo, om skole, arbeid og fritid.

Hilde Sophie Plau har skrevet en roman om sin historie som ikke står noe tilbake for Karl Ove Knausgård når det gjelder personlige og private forhold.

«Steder, hendelser og personer i denne boka er virkelige. Jeg har ikke funnet på noen ting», skriver hun i forordet.

Alle i foreldregenerasjonen er døde, bortsett fra én, som boka er tilegnet. Det var hun som så barnet og hennes skjebne. Historien er fortalt med innsikt og i et til dels nærmest poetisk språk. En liten bok til å bli litt klokere av.