En ny roman av John Irving er en etterlengtet begivenhet for mange nordmenn. Også denne gang ryster han leseren.

John Irving har gjort det til sitt livsprosjekt å skrive om det som for oss «main-streamere» oppfattes som aparte og tidvis sjokkerende. I årets roman gjør han det til gagns.

Hovedpersonen Billy Abbott vokser opp i en småby på den amerikanske østkysten og tilbringer skoletiden på en kostskole for gutter. Han oppdager tidlig en tilbøyelighet til å forelske seg i «feil personer», det være seg gutter på sin egen alder, godt voksne menn (som sin egen stefar) og godt voksne kvinner. I sistnevnte kategori er tilsynelatende bibliotekaren Miss Frost. Henne oppsøker han for å låne bøker som kan hjelpe ham i letingen etter egen identitet. Billy Abbott finner etter hvert sin veg gjennom livet som bifil, stødig om enn kronglete.

I barndommen er han omgitt av en sann flora av irvingske personligheter. En bestefar som elsker å kle seg i kvinneklær, bl.a. i roller på amatørteateret. En depressiv norsk sagbruksbestyrer. En skolelege som ser de som sin oppgave å lede unge mennesker med uklar eller avvikende seksuell identitet inn på den brede veg.

Dette er en roman om seksualitet – skildret usminket og direkte i et usentimentalt og nærmest teknisk språk. Irving tar som alltid stilling for de utstøtte, de som kjemper for å kunne leve ut sin legning. Noen seirer over omgivelsenes motstand, andre bukker hjerteskjærende under. Menneskene han lar oss møte, gir innblikk i 70 års utvikling, fra 40-årene da avvik fra det alminnelige var unevnelig tabu, via en gryende liberalisering på 60- og 70-tallet opp til vår tid da vegen synes lettere å gå.

En rystende del av boka er skildringen av AIDS-epidemiens verste periode i 80- og 90-årene. Han gir en nærmest klinisk beskrivelse av de forferdelige lidelser som mange måtte gjennomleve. 70-årshistorien forteller han ved å samle tråder fra hovedpersonens barndom fram mot aldringen på 2000-tallet.

Irving har selv kalt romanen en av sine mest politiske bøker. Og ja, den er et mektig kampskrift for åpenhet og toleranse. Noen vil synes den er provoserende direkte i sin skildring av seksualitet som til tider virker mer mekanisk enn emosjonell. De som tåler dette, kan glede seg til en ny, stor leseropplevelse med John Irving. Blottet for humor er den heller ikke.