Knausgård brukte tre år på å gi ut seks bind om sitt liv. Knut Kjøk gir ut seks bind på én gang. Så handler det også om et annet liv – spelmannslivet.

1.240 sider, over 1.500 slåtter fra Ottadalen og Gudbrandsdalen nedtegnet i noteform, nesten 400 bilder, mengder av informasjon om hvordan slåttene har vandret, om musikkformer, om instrument og gamle og yngre spelmenn – pluss noen anekdoter og mer til. Dette er i korthet hva Kjøks «Slåtte og leikje» handler om.

For folk med ytterst perifer interesse for folkemusikk og tradisjonskultur kan nok dette være et rimelig «smalt» bokverk. Men for mange andre vil de seks bindene være en bortimot utømmelig kilde av informasjon og kulturhistorie.

Det var en ganske vanvittig oppgave Knut Kjøk (64) ga seg i kast med for rundt seks år siden: Å?samle mest mulig av felemusikken i Gudbrandsdalen mellom permer. Men den standhaftige lomværen hadde fordelen av å være en av landets fremste spelmenn sjøl, med fem landskappleikseire på CV-en. Han er av spelmannsslekt og har vokst opp i miljøet.

En av hovedkildene til slåtter, opplysninger og historier er faren, Erling Kjøk. Knut bruker også mye han har fanget opp selv gjennom et langt musikerliv i inn- og utland. Blant skriftlige kilder han trekker fram i forordet er folkemusikksamleren O.M. Sandviks «Folkemusikk i Gudbrandsdalen» og «Slåtter for vanlig fele» i to bind av Reidar Sævåg og Olav Sæta.

Uansett; nedtegningene og informasjonsmylderet i «Slåtte og leikje» er Knut Kjøks fortjeneste. Opuset er særdeles viktig i ei tid da det begynner å bli alvorlig mangel på oppegående, self made bygdespelmenn av det gamle slaget – de som lærte kunsten på direkten fra tradisjonsbærerne, uten kulturskole eller folkemusikklinjer på videregående, høgskoler og universitet.

Samtidig er noter noe statisk som egentlig strider mot folkemusikkens ånd. Dette tar Kjøk også høyde for i sine egne kommentarer til verket. Ekte spelmenn gjør helst ting på sin egen måte – som gjerne er den eneste rette ... Folkemusikk handler også om kunsten å tolke.

Kjøk illustrerer med ei selvopplevd historie fra Fel-Jakupstemnet i Skjåk i 1971, der han ble satt kraftig på plass av veteranen Lars Holø etter å ha prøvd seg på springleiken «Gamel-Brit».

– Du slåyngje ‘o Gamel-Brit etté rompån, fikk den unge lomværen grei beskjed om ...

Den voksne Knut Kjøk slenger ikke musikken etter rompa. Hans 1.240 sider med og om tradisjonsmusikk fra Gudbrandsdalen kommer til å bli stående i kulturhistorien som et referanseverk. Dette er en bauta i seks bind, om det går an å si noe sånt om en så fleksibel musikkform som folkemusikk. Helt enkelt imponerende.

Herved er spelmann, musikklærer, folkemusikksamler og forfatter Knut Kjøk nominert til det som måtte være igjen av foreløpig ikke utdelte kulturpriser i Gudbrandsdalen for 2012.