Det skjer noe muffens innen norsk animasjonsfilm, gett. Man får det til. Anslaget i «Kurt blir grusom» er så grusomt morsomt at dersom filmen hadde holdt seg der i fem kvarter hadde den sprengt terningen. Heldigvis blir det noen hvileskjær undervegs.

La oss ta filmen bit for bit: Selve animasjonen er lekker, morsom, ambisiøs og tøff. Formidabel.

Se på trærne.

Historien er flott, morsom og drivende. Problemet er at den på død og liv skal ha et politisk korrekt budskap. Gro dukker opp som statsminister og mye skal sies. Det er ikke alltid like fiffig. Stemmene er ikke opplesing! Atle Antonsen gir stemme til truckføreren Kurt, og skal vi samles om det som sant er, så er da vel ratt dette Antonsens største film, er det ikke?

Den litt triste og veldig morsomme historien om Kurt som blir så grusom, dreier seg om Kurt, truckfører med bart. Han har en kone som er arkitekt og tre barn som holder til i hver sin leir. Kurt er en supertruckfører og fornøyd.

Men så flytter Dr. Petter inn i nabolaget og forbrukersamfunnet tar over. Idet Kurt kommer over mye penger, blir han... grusom. Her ligger samfunnssatiren, men er det ikke litt enkel? Uansett, dette er greia for alle som vil se detaljer, pussige løsninger og barnehagetante Rigmor. For, som minstemann Bud sier, - Rigmor sier...

Jeg sier ikke mer.

Les flere filmanmeldelser i GD