Georg får på 16-årsdagen tre brev faren skrev til ham før han døde. Da var Georg liten. Nå husker han nesten ikke pappa. Mens han reiser til fjells på påskeferie, leser han brevene, og forstår mer og mer av sitt eget liv, farens altfor korte liv og morens savn.

Filmen vekselvis Georgs opplevelser og farens forhold til en gåtefull ung kvinne han forelsket seg i før Georg ble født.

Det er denne unge kvinnen som er Appelsinpiken. Vi som ser på er med til Rondane, i Oslo og i Sevilla i Spania.

Det er aldri forvirrende; det er bare klippet sånn, og i det store og hele ryddig gjort. Eva Dahr forteller denne fascinerende historien på en poetisk måte. Nesten som et epos på rim. Kometer og andre legemer på himmelen blir metaforer for filmens spørsmål rundt liv og død, det forgjengelige og det evige. Ikke med religiøst fortegn, men filosofisk og eksistensielt.

Ikke så rart siden filmen bygger på Jostein Gaarders ungdomsbok ved samme navn.

Eva Dahr får ikke hele æren alene for at resultatet er blitt mer enn respektabelt. Vår erfarne og eminente fotograf Harald Paalgaard er stødig og kreativ som alltid. Og så må produsent og manusforfatter (sammen med Andreas Markusson) Axel Helgeland, få en blomst.

For ikke å glemme skuespillerne, enkelte av dem debutanter, samt flere statister fra Gudbrandsdal.