Tirsdag kveld hadde «Bestevenner» tjuvpremiere i tre saler samtidig på Lillehammer kino. Fredag har den første spillefilmen i sin helhet laget, skrevet, regissert, produsert og spilt inn i Gudbrandsdalen, offisiell norgespremiere.

Bak står det vesle selskapet Filmbin som holder til i Fabrikken på Lillehammer.

«Bestevenner» er dets første helaftens spillefilm. Den er regissert av gudbrandsdølen Christian Lo og produsert av ektefellen Trine Aadalen Lo. Manusforfatter er Morten Hovland som har kontor vegg i vegg og også bor i Lillehammer.

Hvordan gikk så dette?

Ikke så aller verst, faktisk. Selv om historien tar litt av og blir vel mye «eventyr» etter hvert. Som når unga tar seg inn i Stortinget og Julie, den ene venninnen til asylsøkerjenta, entrer talerstolen. (PS: Opptakene er gjort i den gamle lagtingssalen og ikke i det vi kaller stortingssalen).

Men så skal vi ha i mente at målgruppa for filmen først og fremst er barna. Og de er ikke så opptatt av at alt skal være så forbaska troverdig hele tida, bare det er spennende. Og det er det jo med bra valg av locations sjøl om været i enkelte scener forandrer seg noe fort.

Tre lokale jenter spiller hovedrollene som bestevenninner. Regine Stokkevåg Eide, Johanna Girirpio, Live Marie Runde gjør sine roller til dels særdeles bra.

Mange av eksteriøropptakene er gjort i Øyer. Barneavdelingen i Lillehammer bibliotek er plassert i Deichmanske i hovedstaden. Men det er det bare vi lokalkjente som oppdager.

«Bestevenner» er inspirert av en sann historie om ei jente på et asylmottak i Gausdal, som plutselig en dag var borte. I filmen tar Mette og Julie affære når asylsøkervenninnen Naisha forsvinner, og de voksne svikter. Det filmen viser så bra er at unger ikke skjønner sånne dumme og meningsløse voksenregler som at noen ikke skal ha adgang til riket. Filmen forteller en liten bit av hvor meningsløs norsk asylpolitikk kan være, når prinsipper vinner over sunn fornuft. Så kan vi håpe at «Bestevenner» sørger for at den oppvoksende slekt en dag feier ut fremmedfrykten, og kanskje allerede i dagene som kommer får noen hver i maktens korridorer til å skamme seg.