Selvfølgelig måtte den komme, filmen om Mikkel Rev, han som «satt og skrev, på ei lita tavle» som sprakk osv.

Filmatiseringen må vi si oss veldig fornøyd med. Sangen er riktignok bygget betydelig ut, og mye er tatt vekk slik at verken pappas flosshatt, brevet Mikkel sendte til månen eller videreforsendelsen til Afrika er med.

Til gjengjeld er mye annet med. Hønserøveri, for eksempel, gardbrukere med børse og gravemaskiner og annen styggedom.

Men hvem vinner? Mikkel er jo en luring.

Egentlig er dette filmatiseringen av Roald Dahls bok om Mikkel, reven som etter å ha vært hønsetjuv i hele ungdommen ble kontorrev i voksen alder. Før han falt for fristelsen og begynte med revestreker igjen.

Både filmen og fortellingen er sterk medisin mot sykefravær, barnekidnapping, kalde vinterdager, trått skiføre, snue, kløe, verkefinger og hikke. Den er så vidunderlig morsom, så strålende laget og så befriende flott at alle egentlig burde se den. Dessuten er det flott musikk til.

Animasjon i dag er noe annet enn før. Teknikken har i stor grad tatt over. Hjemme hos Mikkel er det en lekker kombinasjon av gammelt og nytt. Vi får den gamle sjarmen og den nye teknologien i et fascinerende firehåndsspill som bare kyllingoppdrettere kan finne på å si er surt.

I originalversjonen gir George Clooney Mikkel stemme, mens Meryl Streep taler fruens sak. Denne anmeldelse er basert på deres framføring, men det finnes altså også en norsk Mikkel for alle som ikke vil gå om engelsk.

Mikkel er nominert til to Oscars. Den ene i klassen Beste animasjonsfilm, den andre for musikken.