Rent teknologisk er «The Wolfman» er ganske vellaget film. Men historien er tynn.

Den type horror som filmen skildrer, hørte egentlig 1940-, 1950- og kanskje 1960-tallet til. I dette tilfellet myten om varulver, underholdning i slekt med fenomener som Frankenstein og Dracula.

Kanskje «The Wolfman» gjør at noen blir engstelige for å gå tur i skogen. Men bortsett fra det er det ikke mye som kan redde filmen. Heller ikke megastjerner som Anthony Hopkins.

Vi befinner oss på landet i England. På et gammelt gods bor en eksentrisk eldre mann. Da sønnen hans kommer hjem for å delta i brorens begravelse, begynner ting å skje. Ekle ting. Et villdyr herjer i traktene når det er fullmåne. Og da er det lurt å holde seg unna. Sjøl politiet står maktesløse, og mangler tydeligvis skytekurs.

Det eneste bra med filmen er at den streifer kritisk innom psykiatrien, og prøver å så tvil om forskjellen mellom menneskeinstinktet og dyreinstinktet. Men det meste drukner i staffasje og teknologiske C-moment.