Det handler om halvguder, ikke avguder.

Halvguder er mennesker som har en gud som far eller mor og et menneske som den andre forelderen. En sånn halvgud er ADHD-rammede Percy Jackson i New York. Han vet det bare ikke selv, før han en dag på museet blir angrepet av en annen halvgud, og berget av en tredje og fjerde. Etterpå blir han og moren, som ikke er halvgud, tatt med til gudenes verden. Der møter han en haug med andre halvguder, fra gresk og romersk mytologi.

Percy viser seg å være sønn av havguden Poseidon, og får i oppgave å redde verden. Han må finne Zevs' lyn, som noen har stjålet. Alle tror det er Percy som er tyven. Men det er det ikke. Hvis han ikke finner lynet, som i filmen er et slags sverd, vil gudene sette i gang et ragnarokk.

Historien er tåpelig fra ende til annen. Det som berger den fra katastrofe er mye humor og ok understatements, masse action og en del fikse digitale detaljer. Og så får vi enkelte morsomme brytninger mellom gammel mytologi til moderne teknologi.

Stjerner som Uma Thurman og Pierce Brosnan tok nok rollene fordi de trengte pengene, ikke på grunn av de kunstneriske utfordringene regissør Chris (Harry Potter) Columbus ga dem.