Ikke bare ganske bra, «En ganske snill mann» er en veldig god film.

Fordi Hans Petter Moland («Gymnaslærer Pedersen», «The Beautiful Country», «Kjærlighetens kjøtere» m.fl.) er ikke bare blitt en mer enn habil håndverker; han klarer å fortelle oss noe nytt, fortelle en historie på en ny måte. En måte som sier oss at film ikke er statisk.

Filmen er blitt gledelig kreativ. Humoren ligger i enkeltscenene, i de gode replikkene og nesten oftere i alt som ikke blir sagt og gjort.

Jeg vet ikke om de norske skuespillerne spiller ekstra godt fordi de har fått lov til å spille sammen med Stellan Skarsgård. Men det har åpenbart ikke vært skadelig. Her er vi ikke på teater, men i film. Visst har mange av skuespillerne vært med i en eller flere spillefilmer før. Men her er de - i små som i større roller, rett og slett kostelige.

Ulrik (Skarsgård) slipper ut fra fengsel etter å ha sonet tolv år for mord. Nå skal han tilbake til samfunnet han mistet like mange år av. Vi følger hans søken etter arbeid og hans befatning med gamle kjente. Ulrik er yrkeskriminell, og å sitte i fengsel hører med til yrket. Derfor er de første han treffer etter endt soning, sin gamle «sjef» som har understøttet Ulriks kone og barn, mens han var innesperret. Etter tolv år har dermed Ulrik opparbeidet seg en anselig gjeld. Og den forventes det at han gjør opp for.

Men det er ikke lett. Det er heller ikke det første Ulrik tenker på. Da han forlot fengselet, ble han oppfordret til å tenke framover, ikke tilbake. Skal han da vende tilbake til sitt gamle liv, eller skaffe seg et nytt?

Filmens tittel henspiller på nettopp Ulrik. For sjøl om han gjort veldig mye galt - ikke bare drept mennesker - har han en naiv godhet og rettferdighetsfølelse i seg. Den skal komme til å bringe både lykke og ulykke, sorg og glede.

Moland er ikke helt ulik Bent Hamer i måten han forteller på. Han har snev av den samme minimalismen. Så kanskje hadde han det ekstra gøy, produsent Finn Gjerdrum.

Som svenske kan ikke Skarsgård få norsk Amanda-pris for beste mannlige hovedrolle. Men skal tro om det ikke vanker en og annen birolle-Amanda på de øvrige. Så kan heller Skarsgård leve videre på minnene. Det virket i alle fall som han var svært inspirert og hadde det skrekkelig gøy under innspillingen.