Det er sikkert artig for folk som husker hvordan det var i Romania under diktatoren Nicolai Ceausescu å se film om det. For oss andre er det ikke spesielt artig. Det viser bare hvordan 40 års diktaturet påvirker folk også etter at diktaturet har falt.

For her er det noe gammelmodig østeuropeisk over det meste. Ikke bare temaene og fortellingene, men de laaange, dvelende scenene uten mening, den forsiktige klippingen og alle gjentakelse. Har du interesse av å se en lastebil kjøre av en veg og inn på en annen, da er dette filmen for deg. Alt er dokumentert.

Utgangspunktet er greit nok; ordentlige eller rene vandrehistorier fra Ceausescu-tiden festet på film. Historiene fungerte sikkert greit de, så lenge de ble fortalt og folk kunne ta et glass til. På film, i en diger kinosal, fungerer de dårlig.

Vi forstår at det var artig da avisredaksjonen retusjerte på diktatoren lue for å gjøre ham høyere, særlig så lenge han gikk med lua i hånda, men er det nok til 20 minutter film?

Tvilsomt.

Omtrent det samme gjelder Det offisielle besøket, selv om den kortfilmen er artigere. Der havner hele vertskapet oppi karusellen, også han som skal kjøre karusellen, etter at partisekretæren hadde gjentatt at alle ordre gjaldt alle, flere ganger. Så der ble de sittende, da, hele natten.

Filmstudentene burde selvfølgelig se filmen, men er ikke de ferdige for i år da?

Det kan bli tynt i rekkene. De færreste vil betale for å kjede seg.

Det er av de tingene vi kan gjøre gratis.

Originalen varer to rimer og 35 minutter. Ryktene vil ha det til at sekvensen Kyllingsjåføren er tatt ut, og da blir filmen bare to timer lang.

Og avkjøringssekvensen blir borte.