På minimalistisk vis forteller Giorgos Lanthimos i denne smale og nærmest festivalpregede filmen for spesielt interesserte, oss en historie som kan leses, tolkes, forstås og oppleves på mange forskjellige måter.

Sjøl så jeg den mer og mer som en metaforisk skildring av forholdene og mekanismene som rår i autoritære og lukkede stater som i første rekke Nord-Korea. Land der alt «innenfor» murene framstilles som lykke og ideal, alt utenfor som farlig og truende.

«Dogtooth» vant hovedprisen i Un Certain Regard-programmet under årets internasjonale filmfestival i Cannes. Kanskje fordi den er bisarr og krevende, ikke fordi den sjarmerer de brede masser.

Mer er den pervers og til tider ekkel. Men det er nødvendig for at den skal ha effekt, og fordi vi skal forstå hva den handler om. Jeg ble nesten kvalm; det er antakelig akkurat det som er meningen også, tenker nok regissøren.

Det meste av handlingen foregår inne på en eiendom langt borte fra tettbygd strøk. Der bor en mann, hans kone og tre barn som alle er i siste del av tenårene. Rundt eiendommen er det en høy plankevegg. I huset bor og lever familien. Bare faren reiser daglig ut. Med bil til arbeidet.

Ofte har han med seg hjem en ansatt, en kvinne hvis eneste oppdrag er å tilfredsstille sønnen seksuelt mot betaling. Men det kreves full diskresjon.

Sønnen og de to døtrene er oppdratt som barn, og lever som små barn med sin lek, der interne konkurranser i utholdenhet er essensen. For disse konkurransene belønnes med symbolske gaver. Kunnskapen de får er basert på løgner og forfalskninger. Bryter de med reglene, straffes de. Er de føyelige og lojale, fortsetter de å leve i sin vesle boble fri for impulser fra samfunnet utenfor.

Faren, med kona på lag, regjerer og bestemmer reglene. De lærer barna at alt utenfor den høye veggen rundt eiendommen, er farlig. Sønnen og døtrene får bare drive på med det foreldrene mener er hensiktsmessig for å opprettholde og befeste status quo. Kanskje er det flere enn meg som tenker på ekteparet Nicolae og Elena Ceaucesco, som regjerte Romania og hele tiden framstilte seg selv som folkets far og mor.

Ser barna et fly over eiendommen, innbilles de at det er et lekefly som kanskje en dag faller ned. Katter er farlige monstre og må drepes; hunder derimot er gode. De er hjernevasket fullt og helt. Samtidig utforsker de sin seksualitet, som blir et bilde på menneskets nysgjerrighet og søken etter kunnskap.

En regel er at først når venstre eller høyre hjørnetann løsner, kan man bevege seg utenfor eiendommen. Det skjer selvfølgelig ikke. Hjørnetanna er jo den som for de fleste av oss løsner sist. Regelen får imidlertid fatale følger, og filmen slutter både overraskende og med en utfordring til oss om å tenke sjøl.