Bruce Willis og Arnold Schwarzenegger har hver sin bitte lille rolle. Det er regissøren sjøl, Sylvester Stallone, som bærer filmen. Det gjør han på tradisjonelt Stallone-vis, slik vi har sett helt siden Rambo-perioden.

Riktig nok gir han i «The Expendables» et innimellom sympatisk inntrykk. Men han får det ikke helt til sjøl om han forsøker å si noe kritisk om politikk, leiesoldater, CIA, FBI osv. Men det blir ikke så veldig mye mer. Hans helter, mannskapene i et privat såkalt «sikkerhetsselskap» av Blackwater-typen, er menn med samvittighet og etikk.

Firmaet får i oppdrag å reise til en øystat i Karibia for å infiltrere og bidra til å styrte diktatoren som i kompaniskap med en tidligere amerikansk CIA-agent, driver stort med narkotika. Folket er veldig undertrykt. På øya møter de sin kvinnelige guide, mens de er på rekognoseringstur undercover.

Men de blir oppdaget og må rømme. Den unge kvinnen blir igjen og tatt til fange av de militære. Tilbake i USA bestemmer Stallone seg for at må redde henne. Han får med seg sine beste medsoldater, bare ikke den største og sterkeste som har gått over til fienden etter en kontrovers under forrige oppdrag utenfor Somalia.

Resten av filmen forteller hvordan leiesoldatene løser oppgaven sin. Det er bøttevis med action. Her skytes og drepes det over en lav sko, ispedd litt tortur.

Veldig moro hvis man har sans for fart, spenning, skyting og vold. Ikke fullt så morsomt hvis man ønsker å gå på kino for å se filmer med litt dypere mening. Men akkurat det forventer vel de færreste av oss når Sylvester Stallone står bak.