THALE
Norsk thriller
Med bl.a. Silje Reinåmo, Erlend Nervold, Jon Sigve Skard og Morten Andresen
Regi: Aleksander Nordaas
Tette bilder, blekksvart humor og mange handlingsmessige vendepunkter. «Thale» er en løfterik thriller.
Egentlig er den like mye i slekt med «Trolljegeren» som med «Villmark». Det regissør, manusforfatter og skuespillere lykkes best med er å skape det gåtefulle, det ekle og avskyelige. Grøsset og det uforutsigbare. Allerede i åpningsscenen var jeg nesten fristet til å forlate salen. Jeg syntes det var regelrett ufyselig.
Stemmen som kommer fra et rullende kassettbånd fikk meg til å minnes Thomas Quick, svensken som ble tiltalt for flere bestialske drap. Jeg var ikke og er mer enn sjelden mentalt innstilt på å se slike syke handlinger brettet ut på film, det være seg som dokumentar eller fiksjon.
Innledningsvis møter vi to unge menn i vernedrakter fra topp til tå. De holder på å vaske rent i ei hytte langt inne i skauen. Det er masse blod på gulvet. Den ene gnikker og gnur, tilsynelatende uaffisert av tilstanden. Den andre spyr og spyr, forståelig nok. Vi skjønner at de er på jobb som åstedsgranskere.
I hytta oppdager de etter hvert «skjulte» rom. Nysgjerrige avdekker de en kjeller, der de må ta seg inn gjennom blokkerte dører. Uhyggen stiger, for det er ikke hva som helst de avdekker. De prøver å få tak i politiledelsen, men mobildekningen er så som så. Typisk! Imens prøver de å finne ut hva hytta egentlig skjuler og hva slags forbrytelse som har skjedd der.
Jeg synes regissøren og fotografen har vært flink til å utnytte særlig innendørsscenene i å skape uhygge. Selv om «Thale», som også er navnet på jenta i filmen, sliter med å holde oppe dysterheten og intensiteten alle de innpå 80 minuttene filmen varer, har regissøren gjort en ærlig og hederlig jobb med dramaturgien. Mange ganger oppdaget jeg at det jeg trodde slett ikke var slik likevel. Hvem som er gode og onde, snille og slemme, måtte jeg også ta opp til vurdering.
Jeg lo og humret; jeg grøsset så hårene jeg har få av på hodet, reiste seg.
Kanskje ikke helt vellykket digitalisering av huldrene i skogen. Men Nordaas er en filmfyr vi kan vente mye av i åra som kommer.