Når en thriller skal være snekret sammen rundt Edgar Allan Poes verker, kan man med rette ha forventninger. Når Poe selv skal løse mordgåten, er det lov til å bli skeptisk.

Edgar Allan Poe var en nevrotisk, alkoholisert kranglefant med kroniske pengeproblemer. Han var også en av de første forfatterne som skrev kriminallitteratur, og er i dag mest kjent for sitt dikt «The Raven» og sine mange horror-noveller. En skulle ikke tro at det var nødvendig å dikte opp dramatiske elementer i hans liv, i hvert fall ikke når fri fantasi blir dårligere enn originalen.

Man kan tilgi manusforfattere og regissører i Hollywood mye, men når John Cusack velstriglet og velkledd valser inn i en bar i Baltimore med en alkoholisme og en gjeld som blir presentert som et nærmest sjarmerende personlighetstrekk skjønner man at man som kinopublikum muligens har blitt bedt om å svelge en for stor filmkamel.

Oppbyggingen av intrigen og mordmysteriet er for øvrig både grundig og god. Vi får en serie med grusomme mord begått av en ukjent gjerningsmann, og det eneste de ser ut til å ha felles, er en — i enkelte tilfeller syltynn — link til Poe og hans verker.

Cusack gjør så godt han kan i en rolle han ikke er perfekt for, og Luke Evans som politimannen Fields gjør en god figur. Det samme med Poes kjæreste Emily, i Alice Eves gestaltning.

Det største problemet med filmen, er at man får inntrykk av at målsettingen for å lage den, er å ri på de siste årenes bølge av skrekkfilmrelaterte kassasuksesser, ikke å fortelle en god historie.

Historien krydres med henvisninger til Poes litteratur, og tittelen på filmen har mindre med handlingen å gjøre enn at det er tittelen på hans mest kjente verk.

Etter en times tid har futten gått ut av et i utgangspunktet godt mordmysterium, og det tys til nødgrep som Emilys fullstendig umulige rømning fra likkisten hvor hun ligger gjemt, og vendinger i historien som utelukkende skal lede fram til den planlagte slutten.

Når gjerningsmannen endelig avsløres, kan det trygt sies at det kommer som en overraskelse hvem det er. Det er en av filmens største svakheter: I et godt mordmysterium må mistanken dreie innom forskjellige kandidater. Her blir mordene og selve jakten for dominerende.