Kristin Sevaldsens soloplate er vi mange som har ventet på riktig lenge. Ikke helt solo da. Hun har fått med seg et bra lag musikere fra regionen. Innspillingen er gjort delvis i Fabrikken i Lillehammer. Og det er ingen ting å kikke på verken teknisk eller på utførelsen. Plata har massevis av trøkk. Sevaldsen har satt sitt umiskjennelige preg på både uttrykk og sjanger.

Jeg kunne likevel ønske at hun hadde spilt på et noe bredere register når hun skulle ut solo. For det er ingen tvil om at Kristin Sevaldsen er god, trygg og kreativ innafor flere typer jazzuttrykk enn menyen på «Impressions» forteller. Mye blir veldig likt. Jeg føler hun ikke har lagt tilstrekkelig vekt på å dyrke spennvidden og på benytte seg av overraskelsesmomentet. Fengende er det, bevares! Men burde hun kanskje brukt krydret med flere ingredienser? Jeg synes det mangler noe på variasjonen, og er redd plata kan bli litt kjedelig når jeg har spilt den noen ganger til.

Sjøl om Sevaldsen er tilstedeværende i aller høyeste grad, kunne jeg ønske meg flere sekvenser hvor hun briljerer, og hvor saksofonen hennes enda tydeligere er sjefen i ensemblet.