Det mest irriterende med Hellbillies er at etter 15 år og utallige plater er det fortsatt godt som umulig å mislike dem. Det er sikkert et problem også for skumle hardrockere når de står med tårer i øynene og bare gaper når Lars Håvard Haugen tar av på gitaren. For Hellbillies handler jo bare om countryrock på norsk, eller?

«Spissrotgang» er åttende studioalbum fra hallingdølene. Også denne gangen greier de kunststykket å gjenoppfinne seg selv, uten egentlig å komme med noe nytt. Vel, egentlig har de bare blitt mer heavy og råere i kantene med årene - i motsetning til det som er vanlig for band flest.

«Hallo Telenor» er første singelhiten fra plata, men er langt fra den beste låten. Mest nyskapende ut fra hellbilliesmalen er vakre «Gamle spår», som nesten kunne vært en solid Jethro Tull-låt. På hallingdialekt.

Ettertenksomme «Drukne ei gudinne» er kanskje den fineste teksta om kjærlighet og savn som Arne Moslåtten noen gang har skrevet. Rett etter følger «Svelg ein kamel» som rocker mer enn Hellbillies har gjort noen gang. Den er også en av flere sanger med et visst (samfunns) politisk tilsnitt.

Med denne plata erobrer Hellbillies Norge nok en gang.