Jeg trodde jeg skulle høre på ei countryplate, for jeg hadde ikke pleid omgang med bandet Terry Lehns før. Og så fikk jeg litt av det og veldig mye av enda mye mer. Irsk og skotsklignende folkemusikk med keltisk sound, og en dæsj av norske tradisjonstoner i skjønn forening med en underskog av rock.

«Far away from home» kan høres litt deprimerende ut. Men selv om det finnes spor av melankoli en enkelte låter, er dette et album jeg først og fremst ble i veldig godt humør av å høre på. Tolv engelskspråklige låter pluss et norskspråklig bonusspor.

Terry Lehns er virkelig en flott eksponent for den populære bølgen av «folkemusikk/folkrock. Morsomme arrangementer, gode solister og solid trøkk uten at lydbildet er på noen måte overdrevet. Jeg tenkte, for en opplevelse det ville være å få høre denne gjengen live.

Jeg vet ikke om Terry Lehns er et produkt av frø sådd i jorda Notoddens berømte bluesfestival har pløyd. Men kan så være, sjøl om det ikke er noe egentlig bluesband som varmer oss på kalde vinterdager.