Gærne Egil

Et oppkomme av skrullete idéer og noen få gullkorn

Bare Egil Band alias Egil Hegeberg er ikke klin gærn. Men han er farlig nær. Hysterisk morsom eller plagsom som en 10-åring som samler på syndromer. Idéen og konseptet Bare Egil Band er genialt og når han setter i gang, enten på en scene eller TV, er han uslåelig. Men på plate forsvinner brodden. Artikulasjon, spontanitet og improvisasjon er vanskelig å formidle. Samarbeidet med sørstats/70-talls rockerne i El Cuero gir mannen et ekstra puff – hør drivet i låta «170». Bare Egil har en egen evne til å sette fokus på trivielle, men sentrale ting i hverdagen vår. Har du tenkt på hvor teit uttrykket «Jeg bare, jeg bare?» egentlig høres ut? Mye tull og nonsens, men også satire og bittelitt alvor. I «Den Frie Og Uavhengige Presse» kritiserer han norsk presse. For hva er vitsen med den når de skriver side opp og side ned om statsministerens antrekk, poengterer Egil. Til tross for Hegebergs oppvekst på Bøler, vies Stabekk tre sanger. En trist historie om Stabekk kinos lerret, en mer riktig og korrekt fotballsang for Stabæk og til slutt en cover av Stabæk Bandys «Krutt i Kølla». Jepp, Bare Egil Band har mye rart for seg.