Nå er det ingen sensasjon at Hilde Louise Asbjørnsen sprudler. Hun har det med det, enten det er som revyskuespiller, humorist, entertainer eller musiker/vokalist.

Allsidigheten har hun tatt med seg på sitt nye album «Never ever going back» som på coveret for kompletteringens skyld, er skrevet baklengs.

Dette er Asbjørnsens, så vidt jeg har funnet ut, femte plate. Blir sikkert ikke siste. Elleve spor med solid forankring i jazz, som jo er Asbjørnsens egentlige hjemmebane. Men det Asbjørnsen gjør er å fylle sjangeren med rock og ikke minst det musikalske uttrykket vi kjenner fra kabaret-tradisjonen.

Stoffet er ikke stjålet eller lånt. Tekster (samtlige engelskspråklige) og melodier er det Asbjørnsen sjøl som står bak. Det forteller mye om hvilken begavelse vi har med å gjøre.

Et eget teksthefte følger med, dekorert med spenstige fargefotografier av hovedpersonen og hennes medsammensvorne. Et pluss for coveret, som ikke er laget av plast, men av et sånt materiale som ikke knekker i ryggen når du forsøker å åpne det.