Folkrock er det kommet mye av i den norske musikkfloraen de senere åra. Et av de siste skudd er Valdres-gruppa Staut, som debuterte for en stund siden med et knallalbum, bestående av tolv særdeles freske låter.

Den dårlige nyheten er at GD er lovlig seint ute med anmeldelsen. Den gode nyheten er at plata er en utelukkende hyggelig opplevelse. Ikke bare første gang, men også andre. Det blir garantert ikke med tre eller fire heller her i gården.

En god nyhet til: Hvis du ikke har hørt Staut, og lurer på hva det er som er så bra denne gjengen, skal du ta turen til Strandtorget kjøpesenter i Lillehammer i dag. Der får du høre bandet live!!!

Hva består så denne staute menyen av? Jo, følgende: En teskje Odd Nordstoga, en liten teskje Vømmøl, bitte litt LoMsk og bitte litt Hellbillies (uten å være etterligning etter noen av dem) og massevis av valdresgnist. Spilleglede er en klisjé. Men det oser av akkurat det. Og ikke bare glede, men dyktighet. Disse gutta kan å spille. Melodiene, fra rolige ballader til de skikkelig rocka låtene, er som i eventyret om Veslefrikk; vi greier ikke sitte i ro. Når dette er paret med ordentlige tekster (hvem sa forresten at det ikke går an å skrive skikkelig på norsk), er resultatet bare til å spise opp.