Anne Gravir Klykken har et musikalsk uttrykk som er hennes eget. Det er mye vakkert på dette hennes andre soloalbum, som imidlertid for det meste består av andres stoff.

Men det er ikke kopier; tekster og melodier er eltet god og gitt ganske så nye drakter. Dermed har albumet fått noe ved seg som gjør at man føler man ikke har hørt stoffet ti millioner ganger før. Faktisk reflekterte jeg aldri over at dette var gammelt nytt da jeg hørte Klykkens nye melodi til Rudolf Nilsens snart 90 år gamle kjærlighetsdikt «Jeg hadde tenkt».

Platetittelen «Jeg har vel ingen kjærere» sier det meste om hva tekstene handler om. Man kunne kanskje tro det ville bli litt klisjéfylt, men det synes jeg ikke det er blitt. Det er blitt en grei miks av tradisjonslåter, gjendiktet Bob Dylan, Ingebjørg Bratland og Dolly Parton m.fl. Med Frøydis Grorud og andre stødige musikere i grunnmuren. Finalen med sørstatssound setter et verdig punktum.