Jack White har vært musikalsk hyperaktiv helt fra han startet The White Stripes i 1997. «Blunderbuss» er faktisk solodebuten.
Albumet er delvis en slags oppsummering av alt han har drevet med til nå, inkludert korttidsbandene The Raconteurs og Dead Weather og samarbeidet med countrylegenden Loretta Lynn. Gitar- og trommeaggressive «Sixteen Saltines» kunne vært rett fra White Stripes- repertoaret. Et par andre steder resirkulerer White også gamle WS-riff.
Det som overrasker mest musikalsk på «Blunderbuss», er at pianoet nesten er mer framtredende enn gitaren i multiinstrumentalisten Whites toneverden av i dag.
Låtmaterialet går i flere retninger. Det viser at White fortsatt er uforutsigbar og kreativ. Fellestrekket er uansett hans særegne og litt «plagede» vokal.
Albumet er litt todelt, der første del er mest White som vi kjenner ham. De siste, noe mer nedtonede sangene åpner litt nye dører og viser andre nyanser. Tekstmessig er han tydelig inspirert av problemer i kjærlighetslivet. Men det kan jo ramme den beste.
På forsiden nå
Offer for
egen regi
Øygard-saken I etterkant av kjennelsen i Eidsivating lagmannsrett er det regissert en forestilling som gjør det nødvendig å presisere at i Øygard-saken finnes det bare ett offer: Den fornærmede jenta! skriver GDs ansvarlige redaktør, Kristian Skullerud, i denne kommentaren. Les mer
|
|
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.
