Noen setter seg høyere mål enn de fleste. Frank Jacobsen (36) vil bestige de 14 høyeste fjelltoppene i verden.

Om noen uker er han forhåpentligvis i gang med to av dem. 9. juni går turen til det nordlige Pakistan. Der venter Gasherbrum I og II. De er nummer 11 og 13 på den eksklusive lista over fjelltopper høyere enn 8.000 meter.

Sjekk lista her: 14 høyeste toppene i verden

Han tar det pent i starten. Gasherbrum II regnes som en av de enkleste i denne klassen. Gasherbrum I er noe vanskeligere, men det er fristende å forsøke seg på begge når man først er på disse kanter.

Fjellene ligger avsides til og er de eneste 8.000 metertoppene i verden som ikke er synlig fra noe bebodd sted. Fra Islamabad tar det tre dager i bil og sju dager til fots å komme til en felles basecamp 5.300 m.o.h.

Risiko

Fjellklatring er risikofylt. Det er ikke så lenge siden vi alle fikk en påminnelse om det. 11 personer omkom i ulykken på K2 i august i fjor, blant dem nordmannen Rolf Bae.

K2 er en del av fjellkjeden Karakorum. Det er også Gasherbrum I og II. Da det katastrofale raset feide 11 klatrere i døden på verdens nest høyeste fjell var Frank Jacobsen i ferd med å bestige Elbrus, Europas høyeste topp (5.642 m.o.h).

«Risikoen overskygger ikke gleden over å klatre», uttalte han den gangen. Det mener han fortsatt. Lykkefølelsen i fjellveggen overgår det meste.

Snødekte, hvasse fjelltopper vekker følelser hos mange av oss. For noen er det imidlertid ikke nok å bare se. Enkelte føler en ekstrem trang til å oppleve alt ovenfra. Frank Jacobsen er en av dem.

Startet i 04

Det begynte under en trekkingtur i Nepal i 2004. Møtet med det mektige Himalaya ble en sterk opplevelse.

- Du føler deg så liten og ydmyk. Stillheten, roen - jeg ble bare sugd inn i det. Det var som å komme hjem. Og så fikk jeg en uforklarlig lyst til å komme opp på toppene. Siden har han prøvd seg på flere høye fjell.

Først Aconcagua (6.962 m.o.h) i Argentina. Så Mount McKinley (6.194 m.o.h) i Alaska og Elbrus i Kaukasus.

Sistnevnte var en «kosetur» han gjorde helt alene. Som regel er tindebestigning et slit. Et herlig slit. At det er fysisk krevende er en viktig del av opplevelsen.

- Jeg har alltid likt fysiske utfordringer. Jo verre dess bedre. Hvis det er to distanser velger jeg alltid den lange. Jeg liker å presse kroppen for å se hvor mye jeg orker, sier han.

Skal bli lærer

- Hvordan finansierer du alt dette?

- Til nå har jeg betalt alt med egen lønnsinntekt. Jeg er godt til å spare og har spist mye tunfisk i mitt liv, hehe... Turen til Gasherbrum I og II er imidlertid sponset. Den kommer til å koste rundt 150.000 kroner. Jeg mangler litt før den er fullfinansiert, så det er fortsatt plass til flere, sier han og peker på merkene på genseren.
Det er grenser for hva du kan greie å betale med en helgejobb på et avlastningshjem for psykisk funksjonshemmede. Skal du ha tid til å klatre passer det dårlig med full, fast jobb. Karriere, egen leilighet og bil er nedprioritert. Jusstudiene lagt vekk for godt. Til høsten blir det lærerutdanning i stedet. Tid er viktigere enn penger og status.

- Lang sommerferie passer godt med klatresesongen i Karakorum... Men i Nepal og Kina er det klatrevær om våren og høsten. Så det spørs om det er vikarlærer jeg må bli.

Mount Everest

Det er ofte ikke det klatretekniske som er den største utfordringen ved 8.000 metertoppene. Det er høyden og den fysiske anstrengelsen som gjør det så vanskelig.

- Mount Everest er bare drøyt tre ganger så høy som Galdhøpiggen, men det tar nærmere to måneder å komme på toppen. Ved 5.000 meter inneholder lufta halvparten så mye oksygen som ved havet. På 8.000 meter er det bare en tredel. Det betyr at du blir forferdelig sliten. For hvert skritt må du puste ti ganger. Bare å dra på seg støvlene om morgenen er en stor anstrengelse. Så er det selvfølgelig fare for høydesyke, bresprekker og snøskred.
Frank er mest redd for det siste.

Sikkerheten

I Himalaya er snøskredfaren konstant, og den er umulig å eliminere. Alt det andre kan du gjøre mye for å kontrollere. Du kan gå sakte nok at kroppen rekker å akklimatisere seg, og konsentrere deg om ikke å snuble i dine egne stegjern. Regler og rutiner må være klarlagt på forhånd.

- Sikkerheten går foran alt. Men det er selvsagt lett å si når du sitter i en leilighet på Sagene. Det er annerledes når toppen nærmer seg og du vet at du har brukt flere hundre tusen kroner på turen...
Dømmekraften svekkes i høyden. Det kalles «summit fever». Økt vilje til å ta risiko. Da gjelder det å ha en lagleder som tør å ta upopulære avgjørelser.

- Men til syvende og sist er det ditt eget ansvar. Du kan ikke regne med noen andre, heller ikke hvis ulykken er ute.
På verdens tak har alle nok med seg selv.

Du kan følge Frank Jacobsen til topps via denne bloggen.