LILLEHAMMER: Marthe Engh fra Lillehammer blir mildt sagt overrasket når GD ringer på døra for å overrekke dagens juleengel.

- Tuller du? spør hun.

Det gjør GDs utsendte ikke. «Håper dere kan gi en engel til Marthe Engh. I sitt nittiende år klarer hun seg selv i tillegg til å stille opp for slekt og venner, som sjåfør på handleturer, sykehusbesøk og lignende. Jeg håper hun kan få en kopi av seg selv, en engel», heter det i anbefalelsebrevet redaksjonen mottok i sakens anledning. Selv mener Engh at hun ikke er så aktiv lenger. Hun er født og oppvokst i Lillehammer, men flyttet til Oslo som voksen. Der jobbet hun blant annet som bysterinne i hotellavdelingen på Viking, et stort hotell som ble bygd til OL i 1952. Da Engh ble pensjonist i 1987, flyttet hun tilbake til Lillehammer.

- Å være noe for andre er en viktig del av livet, og jeg prøver så godt jeg kan å hjelpe, men alderen krever sitt, så jeg orker mindre og mindre, sier 89-åringen.

- Mange føler seg litt klønete når man skal gå på sykebesøk. Har du noe råd om hvordan man bør te seg?

- Man bør i alle fall ikke være høytidelig. Helst skal man være oppmuntrende og snakke om hverdagslige ting som man tror kan feste seg. Når jeg besøker svigerinnen min ordner vi opp med Jagland, Stoltenberg og resten av røkla. Vi vet godt hva de skulle sagt og hva de burde gjort, ler Engh som er ser uforskammet godt ut for sin høye alder. - Jeg prøver å leve sunt, nesten til det kjedelige. Jeg lager meg ordentlig middag hver dag og spiser mye frukt og grønnsaker. Om morgenen drikker jeg saften av nypresset appelsin og sitron. Og så tar jeg tran.

- Hva er det beste ved å bli gammel?

- Jeg synes ikke alderen har tynget før de siste årene. Vinteren er hard, men det er deilig å kunne gjøre akkurat hva man vil. Jeg har ingenting å beklage meg over. Så lenge jeg kan kjøre bil og handle på Søre Ål så jeg slipper å bære, er jeg fornøyd, sier Engh.