Per Arne Stefan Sjödin (30)

• Ishockeyspiller
• Oppvokst i Örnsköldsvik, Västernorrland i Sverige
• Aktuell: Kaptein på L.I.K., i gang med NM-sluttspillet

Torsdag var han på hærtokt i Stavanger. I kveld leder han sine adrenalinkrigere i ny kamp hjemme. Men han leder like gjerne skolebarn i lek og aktivitet.

- Det er en viss forskjell på og utenfor isen. Det er mye følelser på isen - det foregår mye idiotgreier utpå der, uten at det er helt bevisst. Selv er jeg vel ganske lugn både på og utenfor isen - egentlig, smiler Stefan Sjödin.

Det er snart tre år siden han ble signert inn som Lillehammer Ishockeyklubbs nyeste svenskeimport, rett fra allsvenskalaget Arboga. Det to siste sesongene har den rolige svensken hatt rollen som kaptein for dølabyens konstant største publikumsattraksjon. Nå om dagen er det NM-sluttspillet i eliteserien det står om, intet mindre.

Men Stefan markerer seg også utenfor isen. Ikke minst har mange barn og unge i Lillehammer lært ham å kjenne som leder av hockeyklubbens SFO-tilbud, Kristin & Håkons aktivitetsskole. Sammen med folk fra renovasjonsselskapet Glør reiser han også rundt på skoler og driver holdningsskapende arbeid, snakker med barn om å motivere og respektere hverandre.

Ifølge slemme myter er hockeyspillere flest bøllete slåsskjemper med altfor få fortenner og en puck til hjerne. Det er litt som med myten om skihoppere: I den grad de bruker hodet, er det for å ha noe å henge hjelmen på ...

Når det gjelder Stefan Sjödin, kan vi med en gang slå fast følgende: Han tenker egne tanker, han leser bøker, han har studert sosiologi og økonomi, han vet at det finnes et liv også utenfor ishockeyen.

«27-åringen beskrives som en treningsvillig spiller. Han skal være omgjengelig og ryddig. Vi håper og tror at han vil være et godt forbilde for våre unge spillere», sa en talsmann for L.I.K.s sportsutvalg til hockeyavisa GD 16. mai 2007.

Mange som har blitt kjent med svensken siden den gang er villige til å skrive under på alt sammen. Det var riktignok ikke alt i forhåndsreklamen i GD som stemte. Noen hadde skrytt på den nye svensken noen høydecentimeter og atskillige kilo kroppsvekt for mye. Men plasseringen på børstoppen og antall målpoeng vitner om at han hevder seg rimelig bra, tross beskjedne 180 cm og 88 kilo.

Om det er noe som har gjort västernorrländska Örnsköldsvik kjent i verden, så er det ishockey. Byen med 55.000 innbyggere har sju ishaller. Dette er hjembyen for storklubben MoDo Hockey. Dette er Peter Forsberg-land.

I denne hockeypunchbyen vokste unge Sjödin opp - med en far som spilte hockey på middels nivå og en mor som var over middels talentfull i friidrett.

- Mor og far syntes det var viktig for meg å prøve allsidig idrett. Jeg drev med fotball, tennis, pingis, judo. Det jeg var dårligst på, var ishockey. Men det var det som var roligst, ler Stefan.

Lagidrett var også det som tiltrakk ham mest - det å trene sammen, nå fram sammen, vinne sammen.

- Jeg var et ordinært barn, og ikke noe talent. Jeg var bare «galen i sporten». Om jeg var god på noe, så var det på å trene.

- Ble du dyttet fram av overambisiøse idrettsforeldre?

- Nei, de presset meg aldri. Men uten støtten fra dem hadde jeg aldri blitt til noe. De kjørte meg og stilte alltid opp. Idretten sveiset også foreldrene sammen. Det var halve moroa for dem, sier Stefan, som mener han har arvet ball/puckfølelsen fra farsan og viljen fra morsan.

Før spranget over til Norge og Lillehammer var Stefan innom flere svenske klubber, pluss danske Aalborg. Men det var i Järvsed IF hjemme i Örnsköldsvik at «Sjödda» vokste opp. Moderklubben har aldri vært høyt i seriesystemet, men fikk iallfall hedersbetegnelsen «Världens bästa ungdomsklubb» i det svenske hockeyforbundets egen avis for noen år siden.

Kanskje la Järvsed-miljøet viktig grunnlag både for holdninger og for engasjementet blant barn og unge. Ved siden av hockeyen har Stefan arbeidet blant annet som personlig assistent i barnehage og som skolehockeytrener - i tillegg til selger og ymse annet.

- Jeg har alltid hatt jobb ved siden av. Det er viktig å ha noe på si', du kan ikke være i ishallen 24 timer i døgnet. Det er viktig å drive med noe vettugt også, ler han som er hockeykaptein.

Han synes hockeyklubbens idrettsskole har vært noe vettugt. Skolebesøkene sammen med Glør like så.

- De snakker om miljøhåndtering. Jeg snakker om kameratskap, om hvordan vi er mot hverandre, om klassemiljø i forhold til lagmiljø. Alle er vi enkeltindivider. Men for at vi skal fungere sammen, må vi vise respekt og hjelpe hverandre.

Han er ikke typisk frampå, brautende eller spesielt høyttalende - som en annen bergenser. Det er ikke utenpåliggende fakter som gjør at Stefan utstråler en naturlig autoritet. Allerede første sesongen i 2007/08 fikk han tillit og ble assisterende kaptein på laget.

- Jeg prøver bare å være meg selv. Jeg liker å ta ansvar. En må like rollen om en skal representere et lag. Det gjelder å være åpen og prøve å få alle involvert. Det hjelper også på spillet.

- Hockeykjennere sier at stemningen i laget har blitt mye bedre?

- Jeg har opplevd mye positivitet. Resultatene har også blitt bedre. Vi har spillere med ulike ferdigheter som gjør det godt sammen. Det kan være vanskelig for et lag å ha enkeltspillere som er superstjerner. Noen spillere synes mer enn andre i protokollene og avisene. Men uten de andre som gjør en enorm jobb mer i skyggen, blir det ingen poengproduksjon.

- Hvor bevisst er du på at du er et forbilde?

- Jeg tenker nok litt på at jeg representerer klubben både på og utenfor isen. Men sånt går ganske naturlig - jeg spiller mitt spill og prøver å gå foran med et godt eksempel. Men det er ikke bare jeg som gjør det i klubben.

Men; om intensjonene er aldri så gode, kan det av og til røyne på selv for en rolig kaptein - når alt bare er stang ut og dommerne i tillegg er idioter, når det koker som verst utpå isen og adrenalinnivået stiger til over tannbeskytteren, når kjernepublikummet brøler på hevn og mer blod.

- Om motstanderen spiller fysisk og hardt, må du ta igjen. Selvfølgelig! Ishockey er et fysisk spill. Selvfølgelig skjer det ting som ser stygt ut. Men det er ingen som slår til for å skade.

- Hender det ikke, når du eller lagkamerater blir råtaklet og moset, at du får lyst til bare å hevne og knuse til?

- Det er mye adrenalin. Men blir du for sint, går det bare ut over deg selv. Da presterer du dårligere. Spillet utpå isen er også psykologi. Det som provoserer motstanderen aller mest, er å spille godt selv. Når du alltid gir de rette pasningene, når du alltid er riktig plassert for å ta imot ...

«Tap og vinn med samme sinn», heter det i ordtaket. Men det er nå som en ser det.

- Jeg er en veldig dårlig taper. Det er ikke mye som er verre, sier Stefan.

Men et nederlag - for eksempel det mot Stavanger Oilers i første sluttspillkamp torsdag - kan også snus til noe positivt.

- Et tap er noe du må jobbe med. Vi har møte rett etterpå og lufter ut. Iblant møter vi lag som er bedre enn oss, og da er det mer greit. Men etter en dårlig kamp har du rett til å være grinete. Du må bare ikke gå slik for lenge. Det er kollektivet som vinner og som taper. Det gjelder å vende om tapet til mer motivasjon.

- Hvordan er den typiske norrländingen når han blir sur og sint?

- Da blir han svart i ögonen og inte pratglad, men tyst og tverr. Da vil han ikke ha folk rundt seg.

- Det ligner da på en vanlig gudbrandsdøl - eller en Northug jr.?

- Ja, kanskje det, he he ... Men jeg blir ikke så utrolig skuffet som Northug. Jeg kan iallfall prate med pressen etter en kamp, også om det har gått veldig dårlig.

Kanskje er norrländingen Sjödin i ferd med å bli litt døl. Både han og samboer Malin Persson trives iallfall svært godt i Lillehammer - Malin fikk til og med revisorjobb rett etter at paret flyttet til byen i 2007.

Kontrakten hans med L.I.K. gjelder bare ut denne sesongen. Men Stefan er i dialog med klubben. Svensken er til og med i ferd med å bli nordmann: Han har søkt om skifte av statsborgerskap og regner med å bli formelt norsk før sommeren.

- Hvorfor? Det var etter at jeg så Northug i spurten i OL - nei da, det er praktiske årsaker. Ved å bli norsk går jeg utenom importregelen i ligaen. Farsan sier også at nå er det iallfall én i familien som blir glad under neste vinter-OL ...

Men aller først gjelder det å knuse Stavanger Oilers i kvartfinalen. Og så får resten komme etter hvert.