Venninnen min hadde gravalvor i stemmen. Bare noen uker tidligere var hun blitt mor til sitt første barn. Nå var hun på telefon fra hovedstaden.
| Publisert 08.02.2010 kl 14:52 Oppdatert 08.02.2010 kl 14:52 |
- Jooo, det skulle jeg da mene.
Jeg dro litt på det. Kanskje mest fordi jeg var usikker på om jeg var den rette til å definere normalt.
- Så jeg trenger ikke ha lyst til å dulle med henne hele tiden?
Jeg grublet over spørsmålet hennes i flere dager, måtte innrømme for meg selv at lettelsens sukk sitter nokså løst, også her i gården, når begge ungene endelig tar seg en blund. Samtidig. Burde jeg egentlig ha dårlig samvittighet for det?
Det er ikke til å komme fra at den første tiden med et nytt familiemedlem i hus, handler langt mer enn forventet om å greie å snike til seg noen få tilbakelente minutter for seg selv. Før jeg gikk ut i foreldrepermisjon forrige gang, kjøpte jeg meg et russiskkurs på CD. Tre år senere har jeg fortsatt ikke fjernet plasten, og jeg kommer neppe til å gjøre det med det første.
Det er ikke så mye ved mitt liv som kunne vært hentet ut av en amerikansk såpeserie. Heldigvis. Det er da heller ikke der jeg vanligvis leter etter svar på livets mange store eller små spørsmål. I alle fall ikke hos de fire nevrotiske husmødrene i Wisteria Lane.
Hva de har med saken å gjøre?
Jo, til stor glede for enkelte av oss er «Frustrerte fruer» nå tilbake på TV-skjermen. Den sjette sesongen av den enormt populære TV-serien startet med et brak.
Min uovertrufne favorittforstadsfrue, Lynette Scavo, firebarnsmoren som på et tidspunkt i serien proppet i seg sine barns ADHD-medisiner for å takle tidsklemma og forventningspresset, er gravid igjen. Med tvillinger.
På venterommet ved svangerskapsklinikken finner hun det for godt å komme med noen sannhetens ord til en førstegangsgravid. Hun forteller henne først at hun aldri mer vil kunne gå i bikini:
«Puppene mine minner om to ballonger som du finner igjen bak sofaen to uker etter festen», sier hun.
Så påstår hun at kvinner lyver, som sier det er den største opplevelsen i deres liv å få barn:
«Det er en løgn alle generasjoner forteller slik at de kan få barnebarn», sier hun og avslutter med å påpeke at barn slettes ikke er en velsignelse. Bare:
«Barna dine vil hate deg og stjele fra vesken din. Mannen din vil begynne å kjøpe bursdagsgaver til deg på bensinstasjonen. Men det verste av alt: Resten av livet vil det være SÅ mange stunder at du føler deg ensom ? Men du vil ALDRI være alene.
Sier hun.
Og jeg sier samvittighetsløst til min venninne, meg selv og alle andre nybakte foreldre at det er bare å nyte stillheten mens du kan. Er du heldig kan det hende du rekker å få på deg sokkene før middag.