Flere innspill i GDs spalter denne sommeren gir oss alle i det minste én forsikring: Engasjementet er stort for å ville det beste for byens og regionens framtid. Det er heller ingen tvil om at næringslivet gjerne ser at politikere og byråkrater viser mer offensive takter. Og motsatt, fra politikeres og partiers side: Hvor er bedrifters, bransjers og investorers idérikdom og vilje til satsing.

Slik sett er posisjonene like velkjent i Lillehammer og sørdalsregionen som de er det overalt: Andre skal gjerne bidra til å gjøre det man selv ikke uten videre tar ansvar for.

Store og små saker florerer i debatten. Da er det viktig å holde fast ved at aktiviteten er stor i Lillehammer. Som som vinter. Utfordringen handler følgelig om hvordan en by med internasjonale ambisjoner makter å presentere seg deretter. Med en servicegrad, aktivitetstilbud og profil som gir samsvar mellom ambisjoner og virkelighet. Vi skal alle kunne vente mer av en by, en kommune, en region ettersom de store ord blir tatt i bruk.

Dette fordrer kompetanse og profesjonalitet både innen offentlig sektor, like mye som i privat sektor. Debatten framfor neste års kommunevalg bør gjerne bidra til å belyse hva som er mål og forbedringspotensial for Lillehammers vedkommende.

Av byens større partier er det Lillehammer Ap som har kommet lengst i programarbeidet. Om få uker foreligger diverse førsteutkast som ingen ringere enn programkomitemedlem Ingar Sletten Kolloen skal samordne til et fellesdokument. Et slikt skriveprosjekt signert Kolloen, er det faktisk grunn til å ha spesielle forventninger til. For vil vi ikke før jul dermed få på plass et partiprogram som er akkurat så nyskapende og vitaliserende at Lillehammer Ap for nok en periode skal styre kommunen?

I løpet av få uker vil ordfører Synnøve Brenden også ha avklart hvorvidt hun søker på sin fjerde periode som ordførerkandidat og kanskje ordfører. Eller om programkomiteens leder, tidligere stortingsrepresentant Espen Johnsen, skal forløses som Aps fornyelse.

Jan Petter Hammervold, leder i Lillehammer Ap, har spilt opp til en spennende diskusjon gjennom sitt innlegg i GD 22. juli. Han vil gjerne ha et styrket næringsliv, særlig innen reiseliv. Og bruker uttalelsen som følger: «Vi må legge til rette for solide bedrifter/destinasjoner med helårsdrift.» Dernest: «Vertskap koster. Den investeringen håper jeg vi er villige til å ta.»

Disse to utsagnene vitner om politisk vilje. Men hva med evnen? Nettopp Hammervold kritiserer Høyre for å bruke penger kommunen ikke har. Hva innebærer det for Lillehammer Ap å skulle «legge til rette» og å være villige til å ta nye investeringer?

Lillehammer kommune er minst i samme økonomiske skvis som svært mange andre kommuner opplever. Ett år før neste lokalvalg kan diskusjonen derfor komme til å dreie seg om hva slags ressurser man ikke skal bruke, hvilke løfter man <B>ikke<P> bør gi. Men der et samvirke mellom offentlige og private interesser likevel kan utløse satsinger byen ønsker seg.

I lys av dette er det ikke vanskelig å bruke kommunal tilrettelegging for utvikling i sentrum som et åpenbart eksempel.

Opposisjonen i Lillehammer har gjennom mange tiår vært svak. Ikke bare i representasjon og oppslutning i valg. Men like mye som en alternativ røst for hva byen kan trenge for videre utvikling.

Høyre og Fremskrittspartiet trenger sårt til fornyelse. Mange sittende representanter har allerede varslet sin avgang. Partiene må finne nye personer som er villige til å stå fram. Arbeidet er i gang. Parallelt med dette skal disse opposisjonspartiene utvikle politiske saker og standpunkt som altså løfter by, kommune og region noen hakk nærmere til å innfri det som er Lillehammers slagord; «Lillehammer - opplevelser slik du vil ha dem».

Høyres Eivind Falk har etter mye frustrasjon innad i eget parti, blitt kallet til å fronte partiets liste også neste år. Dette må bety at partiet for første gang på lang tid forplikter seg til å slutte rekkene bak sin ordførerkandidat. Partiets øvrige mannskap og - ikke minst - et gjennomarbeidet program vil avgjøre evnen til å utfordre sittende posisjonspartier.

Lillehammer har fortrinn mange byer og kommuner kan misunne porten til Gudbrandsdalen og til fjellregionen. Skal videre utvikling bli på tross av eller på grunn av et vitalisert politisk arbeid i Lillehammer?