Erna Solbergs snuoperasjon imponerer. Fra å være underlegen Frp er det Frp som nå sliter. Høyres landsmøte skal samle alle, men ignorerer distrikts-Norge.

«Muligheter for alle», heter det fra Høyre. For å understreke dette tar partiets velsmurte organisasjonsapparat hånd om helgens delegater og plasserer dem i tre parallelle kommisjoner. Der bredden og plattformen i det som skal være kjennbar H-politikk, skal meisles ut som grunnlag for en ny Høyre-dominert regjering.

Bærekraft, livskraft og konkurransekraft. Det er de tre overskriftene for kommisjonene. De favner bredt. De gir signaler om retning og styring. De profilerer Høyre som et bredt forankret folkeparti.

Blant flere temaer som likevel mangler i denne kladden for en regjeringsplattform, er to svært iøynefallende:

Norges plass i verdenssamfunnet er fraværende for Norge som matprodusent og Norge som produsent av miljøkvaliteter knyttet til nasjonalparker og landskapsvernområder.

Høyre formulerer i sitt kommisjonsarbeid mål for hva Norge skal stå for i 2030. Nettopp i et slikt perspektiv er det interessant at et angivelig statsbærende parti ignorerer to internasjonale langtidstrender som vil måtte få stadig mer oppmerksomhet.

Dette kan ikke tolkes på annet vis enn at Høyre legger til grunn at Norge til enhver tid skal være i stand til å kjøpe den maten vi trenger i et internasjonalt marked uten å ha ambisjoner for en nasjonal matproduksjon. Dernest at Norge som en grønn internasjonal oase ikke behøver å være så viktig, slik mange andre faktisk mener.

Høyres dagsaktuelle landbrukspolitikk bærer i enda sterkere grad enn regjeringens politikk, i retning et industrialisert jordbruk. Med økt sårbarhet. Med mindre forankring i våre egne produksjonsressurser.

Alt er relativt. Oppland Høyre forsøker nok en gang å få oppmerksomhet om landbruk. Men selv fra distriktsfylket Oppland varsler Høyre en politikk som vil svekke selvforsyningen av norskproduserte matvarer. Og det er knapt ventet at Oppland Høyre vil få gehør for sitt forslag.

Vårt lands innslag av nasjonalparker og verneområder gjør Norge til en grønn lunge i Europa. Høyre er prisverdig opptatt av hvordan en slik situasjon også skal utvikles til et næringsmessig fortrinn. I et 2030-perspektiv er det interessant at partiet lar temaet ligge.

Felles for matproduksjon og grønne lunger er forankringen i distrikts-Norge. Politikk og fokusområder for Høyre tar utgangspunkt i et stadig mer urbant Norge. Ingen er i tvil om utviklingsretningene. Desto viktigere vil forholdet mellom by og land være i et 2030-perspektiv.

Høyre i Oppland og Hedmark er blant de fire svakeste H-fylkene i landet. Likevel er det få tegn til samarbeid om politiske saker. Det er bemerkelsesverdig hvordan samme parti i våre innlandsfylker lar være å skape styrke for saker som definitivt kunne vært til fordel for vår kant av landet. Hvem skal ellers representere en innlandsoffensiv?

Høyres landsmøte vil framstå samlende. Oppdraget er å berede grunnen for et regjeringsprosjekt. Venstre og KrF åpner alle dører. Frp ypper seg, men Erna Solberg vet at hun nå har nakketak på Siv Jensen. Om Frp-velgere blir usikre på Jensens holdning kan de lett komme til å velge Solberg.

Alt av valg og tunge politiske linjer er finslipt til et jubelmøte. Hvordan skal landsmøtet anstrenge seg for å få fram debatter for et politisk verksted, ikke bare innslag for et halleluja-møte?

Høyre vil omforme kommune-Norge. Dette handler om velferd. Hvor langt vil partiet gå i å akseptere ulikheter som del av frihetens pris? Selv et liberalt og konservativt parti vil bli utfordret når valgfrihet forutsetter større ulikhet.