DAGENS GJEST: Av dr. med Jan Aaseth, overlege på Overvektsklinikken/Endokrinologisk enhet, Kongsvinger, Sykehuset Innlandet

Det kan tilstøte andre komplikasjoner som nedsatt syn, blindhet, nyresvikt, nervesmerter eller åpne og infiserte sår. Dette siste kan føre til amputasjon av tær eller føtter. Det som tidligere var en gammelmannssykdom rammer nå i alle aldersgrupper, og sykdommen blir stadig hyppigere. Det er en realitet at diabetes type 2 først og fremst rammer folk i lavere samfunnslag, som spiser dårlig og beveger seg lite. De får for mye sukker i blodet ved å spise mat som øker blodsukkeret, uten at verken musklene eller insulin tar unna blodsukkeret.

I denne situasjonen er det nå kommet et gjennombrudd i forskningen på hvordan tarmhormoner virker.

Friske kropper får ned sukkernivået ved å produsere insulin i bukspyttkjertelen når det kommer mat i magesekken. Bukspyttkjertelen får beskjed om å sette i gang insulinproduksjonen ved at <B>tarmhormoner som heter inkretiner sender melding fra magesekken til bukspyttkjertelen om at det har kommet mat.<P> Forskerne fant inkretiner i salamandere (gila-øgler), og forsket seg frem til at inkretiner er viktige også i menneskenes mager.

Dette funnet har ført til et gjennombrudd innen behandling av diabetes type 2. Den nye typen behandling forsterker virkningen av inkretinene, slik at bukspyttkjertelen får mer hjelp til å starte insulinproduksjonen. Oppdagelsen av inkretiner og utvikling av medisiner basert på denne oppdagelsen er den første virkelige nyheten innen diabetesbehandling på ti år. De såkalte PPARene kom i 1997, og det var siste, store nyhet, inntil nå.

To medisiner som påvirker inkretinene har fått markedsføringstillatelse i Norge. Pasienten kan velge mellom dem, og de har fellesbetegnelsen sitagliptin. De to er Byetta, som tas som sprøyte to ganger om dagen, og det er Januvia, som tas som tablett en gang om dagen. Foreløpig er disse to på hvit resept, slik at en spesialist eventuelt må søke om at staten refunderer legemiddelet for pasienten, hvis dette anses ønskelig eller nødvendig for behandlingen.

Uten føling: Den nye behandlingen virker bare når man har spist. Med en såkalt fysiologisk effekt virker medisinen bare når den skal. På den måten vil kroppen jobbe for å senke blodsukkeret ved hjelp av insulin bare når blodsukkeret holder på å bli for høyt, altså når vi har spist. En ulempe med dagens medisiner er at de virker hele tiden. De står og hamrer på bukspyttkjertelen for at den skal lage insulin konstant. Insulinet får blodsukkeret ut av blodbanen ved at insulin åpner kroppens celler. For eksempel muskelcellene og fettcellene slipper sukkeret inn fra blodet. Hvis kroppens celler trekker til seg sukkeret i blodet hele tiden, kan blodsukkeret bli for lavt.

Med lavt blodsukker får man føling. Pasienten blir fjern og kan besvime. Mange pasienter blir hemmet i hverdagslivet fordi de er bekymret for å få føling. Pasienter som får føling mens de for eksempel kjører bil er en fare for seg selv og andre. Så å gi behandling som bare virker når blodsukkeret holder på å bli høyt, gjør at pasientene unngår føling.

Uten vektøkning: Når en pasient får diabetes type 2, blir pasienten først satt på metformintabletter. Det holder blodsukkeret stangen i noen år. Men diabetes er en akselererende og kronisk sykdom, så alle pasienter må etter hvert over på flere medisiner. Ofte ender det med at pasienten må over på insulinsprøyter livet ut.

Diabetes type 2 henger som oftest sammen med overvekt, særlig rundt midjen. Derfor har medikamenter som ikke fører til enda flere kilo på kroppen vært etterlengtet for disse pasientene. Men i dagens pillerekke som legen kan velge blant når metformin (Glucophage) ikke lenger gjør jobben alene, ligger det kun medisiner som øker pasientens vekt ytterligere. Den nye behandlingsformen med såkalt sitagliptin er den første medisinen som legges oppå metformin, uten å føre til vektøkning. For pasienter som allerede sliter med vekten, kan de fire-sju ekstra kiloene være kritiske. Dessuten viser en ny studie fra Aker universitetssykehus at pasienten vil legge på seg nesten fem kilo til det første året på insulin. Diabetes øker faren for hjerte-kar-sykdommer i seg selv. I tillegg øker selve overvekten faren for tidlig død og lavere livskvalitet.

Nytt trinn i behandlingen: Behandlingen av diabetes gjennom inkretiner har så langt vært en suksess i store deler av verden. Det er fordi de nye medisinene ikke har bivirkninger som føling og vektøkning, samt at de utsetter oppstarten på insulinsprøyter.

Grunnpilarene i behandlingen av diabetes type 2 er imidlertid ikke forandret. Først må vi ta fatt i pasientens livsstil. Dette betyr at en må gjøre noen justeringer når det gjelder mat og mosjon. Pasienten må rydde litt på tallerkenen sin, og vi anbefaler aller helst en daglig trimtur. Det neste trinnet på behandlingsstigen består i gi medisinen metformin. Som huskeregel kan vi si at behandlingen starter med de tre M-er, som står for Mat, Mosjon og Metformin. Det neste trinnet omdiskutert. Men det er her inkretinene kan komme til å få sin plass.

debatt@gd.no