Ordfører Synnøve Brenden (Ap) har helt sikkert rett i at for kommunens befolkning handler de største utfordringene om å ivareta og sikre de tunge og brede velferdstilbud. Hun har også rett i at gårsdagens formannskapsmøte og morgendagens kommunestyremøte har hatt tøffere økonomiske utfordringer å løse enn kursjusteringen som nå finner sted.

Det er likevel verken riktig eller spesielt politisk smart å feie en opposisjon av banen med henvisning til at den profilerer seg på symbolsaker. Politisk virke er full av eksempler på symbolsakers sprengkraft. Lillehammer kommune fikk smekk fra tilsynsmyndigheter da kommunen i fjor rigget opp med penger fra Etterbruksfondet til kjøp av aksjer i Hafjell-anlegget. For bøte på dette raskest mulig vedtar kommunen nå å bruke ekstraordinære energimillioner.

Selg Hafjell-aksjene, sett energimillionene på fond. Kommunen trenger sårt til ekstra reserver, mener Høyres Eivind Falk på vegne av Frp og eget parti. Partiet vil lide solid nederlag også i morgen. I motsetning til mange andre markeringssaker fra politisk høyreside i Lillehammer er dette en sak med substans. Den er politisk prinsipiell. Den er konkret anvendbar i praktisk politikk. Hva som er klokt og riktig, handler om politiske preferanser.

Lillehammer-politikken har i mange år vært preget av et politisk miljø der Ap - alene, etter hvert i samarbeid - har vært en ledende drivkraft. Politisk opposisjon har levd et stemoderlig liv. Da blir det interessant dersom en opposisjon makter å finne fram til saker som velgere lett kan forstå, symbolsaker eller ikke.

2010-økonomien må justeres. Det sørger Lillehammer-politikerne for. Det er likevel en åpenhjertig erkjennelse når Aps gruppeleder Arild Haugstad omtaler makta for å være for trege i å gjennomføre nødvendige tiltak. Derfor er kommunen nok en gang på etterskudd i forhold til prosedyrer og mekanismer byråkrater og politikere etter hvert vet alt om. Slikt bør også et kommunestyre lære av.

Av Hallvard Grotli, politisk redaktør