Et betydelig tap til rødrev resulterte imidlertid ikke til all verdens reaksjoner. Det er bare slik det er. Først da Galventispa kom, drepte og ble drept kom årets utgave av rovdyrdebatten i gang. Den viste at alt er som før og at slik vil det bli i sommer og i høst, som i fjor.

Vi skal ikke kimse av sauebøndenes til tider desperate behov for å finne en løsning. De er oppriktig opptatt av dyrene sine, og de forstår at ulv og jerv og bjørn er en fare for besetningen. Derfor skal ulv og jerv og bjørn skytes.

• DEBATT: Si din mening om sau og rovdyr i bunnen av kommentaren!

Problemet for næringa er ikke først og fremst sau og jerv og bjørn. Problemet er at næringa ikke har en leder som kan skissere opp en troverdig og begripelig løsning.

Dermed blir det opp til den enkelte sauebonde å rasle med sauebjellene, pluss en og annen tilfeldig passerende stortingsrepresentant som har omtrent like mye innsikt i sauehold som i hønsehold.

Folk flest blir oppgitt og likegyldige. Staten betaler ut omforente millioner, og alt er som det var når snøen kommer. Og så er det ny runde neste år. Om att og om att; nye tap, nye diskusjoner, nye felte bjørner og nye utbetalinger.

Dersom vi kunne være litt ydmyke alle sammen, ville vi for eksempel snakket alvorlig om at reven tar lam.

Hvorfor tar reven lam? Fordi de minste sauene slippes på beite mens de fortsatt er så små at reven kan ta dem. Er det revens skyld? Eller er det bondens skyld?

I Norge har vi tradisjoner med å slippe sau på villbeite. Slik har vi hatt det, og slik vil vi ha det i Norge. Eller som enkelte sikkert vil si; Vi er da i Norge.

På kontinentet er det i berørte land strengt forbudt å slippe bufe på beite uten tilsyn. Gjeteren er en like vanlig kar på butikken, eller baren, som kommuneingeniøren og postmannen. Gjeteren har gjeterskolen, ettårig, slik ingeniøren har teknisk utdanning, flerårig. Gjeteren blir pensjonist akkurat som postmannen.

Vi har ingen tradisjoner i å gjete dyrene våre slik.

I Hellas skal to engelske fotturister angivelig blitt drept av en gjeterhund i sin tid. Historien er ikke verifiserbar. Den belgiske fotturisten som ble angrepet av gjeterhunder i 2008 har vi imidlertid navnet på. Han ble maltraktert, men overlevde.

Går du opp i de delene av alpene hvor det går sau i dag, står det plakater i utkanten av området. Plakatene forteller deg hvordan du skal oppføre deg dersom du møter de store, langraggede gjeterhundene.

Stå stille.

Ikke kast stein.

Ikke skrik.

Bikkjene tar deg dersom de oppfatter deg som en trussel mot flokken.

Den store pyreneerhunden er kompromissløs. Som valp ble den skilt fra moren. Han har vokst opp med sauen. Han er en del av flokken. Dersom noen truer flokken, angriper hunden. Den kan drepe et hvilket som helst villdyr, og den angriper bjørn. Og gå på folk dersom de truer flokken hans.

Hunden har ikke alltid vært i alpene. I nesten 100 år var den nærmest borte. Deretter kom den tilbake i næringa for noen tiår siden da også europeiske myndigheter erkjente at mangfoldet sto i fare. Da ulven og bjørnen kom tilbake, kom gjeterhunden tilbake.

Har dette noe å si for oss og våre sauer?

Neppe. Vi har ingen tradisjoner i å gjete. Det vil si, vi gjeter hester. Norske sauer går ikke i flokk, norske sauebønder synes det er greit å slippe sauene om våren og hente dem om høsten. Noen bruker mer tid på tilsyn enn andre.

Men holder det å gjenta den samme mantraet år etter år? Holder det å rope «Drep! Drep!»?

På Vestlandet truer flotten hele sauebesetninger. Fjellområdet på Østlandet kan i større grad bli sauens hovedområde.

Men da må næringa selv ta et mer ambisiøst ansvar, ikke mist for alle de titusener av døde dyr myndighetene ikke regner som tapt til rovdyr.

Uansett, om ti år går soga sikkert som i dag; vår blir til sommer, sommer til høst og utbetalingene fortsetter i millionklassen.

HVA MENER DU? Burde norske sauebønder gjøre som bøndene i alpene og bruke gjeterhunder? Si din mening!