<B>I en samfunnsutvikling<P> med nok av negative trekk, framstår byutviklingen på Otta som forholdsvis enestående. Noen tusen nye kvadratmeter med areal for handel er selvsagt ikke nok til at den handelsnæringa som på slutten av forrige århundre ba om å få bystatus kan si <B>«hva var det vi sa?»<P>. Men omsetningstallene forteller at norddalsbyen trolig har tatt handel fra andre. Da vi lo av byplanene, var det Vinstra som var dølenes handelssentrum. Otta var en lillebror. Kanskje var bystatusen viktig for å kaste av seg noen lillebrorkomplekser. Etter 10 år kan de se tilbake. Resultatene viser at de har gjort noe riktig, og en halvtimes biltur lenger sør spør de seg nå hvordan de igjen kan hevde seg i konkurranse med Otta.

<B>Det var Otta<P> handels- og næringsforening som tok initiativet. Ikke fordi bystatusen ville tilføre Otta noe, men fordi de sjøl måtte gjøre noe for å fylle ei ny rolle. En videregående skole, et stoppested på Dovrebanen og et kryss på stamvegnettet var ikke nok til å gjøre tettstedet Otta til noe mer enn et hvilket som helst annet kommunesenter i dalen. Selværene ville spille en rolle for alle norddøler.Bystatus ga både handlende og politikere noe å strekke seg etter. Bystatusen ble først og fremst uttrykk for en ambisjon. Kremmerne har sørget for å innfri, og politikerne har fulgt opp med Distriktsmedisinsk senter og nytt kulturhus. I Sel har de forstått at å bygge et regionsenter handler om å tilføre regionen noe nytt. Enkelte andre plasser tror de fortsatt at å bygge et regionsenter handler om å sentralisere oppgaver som like gjerne kan utføres nærmere innbyggerne.

<B>Man utvikler ikke<P> et godt regionsenter ved å invitere til kamp. Ja da, Sel har møtt motstand fra naboene. Mer enn en gang har andre norddøler hatt kritiske innvendinger mot det de har sett på som sentralisering, men det er ikke slike saker som har vært viktig for at Otta skulle bli byen for alle norddøler. Naboenes entusiasme for Distriktsmedisinsk senter kunne sikkert også vært større, og det finnes helt sikkert en rekke av norddalspolitikere som er redde for at et nytt kulturhus på Otta kan føre til endringer i det tilbudet folk får i hjemkommunen. Likevel er dette først og fremst plusstiltak for hele regionen. Når Sel kommune velger å bruke penger de har for lite av på tiltak som også kommer flere til gode, gjør de byen til et naturlig regionsenter.

* Byen er uferdig. Alle byer er uferdige. For Otta sin del snakkes det om komplettering av handelsvirksomheten. Senterleder Tove Myhren var i forrige uke ute i avisa Norddalen med ønsker om både Clas Ohlson, badeland, lekeland og McDonald's. For en by er det viktig å finne alle hull som fører til handelslekkasje. Det er neppe mange som reiser forbi Otta fordi hurtigmaten i byen med «Pysje med alt» ikke holder mål. Selv om Arne Brimi mener at hurtigmat er uttrykk for en primitiv kultur, er det likevel slik at folk på farten i noen sammenhenger er mer opptatt av et kjapt måltid for å dekke et basalt behov, enn av en kulturell matopplevelse. McDonald's er neppe en kvalitet Otta mangler, men det som er kjapt og godt kan også være både lokalt og regionalt forankret.

* Det viktigste for videreutvikling av Otta som by er at omlandet opplever det som har skjedd med Otta de siste 10 åra som positivt, at Otta får noen funksjoner som sparer norddølene for noen Lillehammer-turer, eller turer til andre kommunesentra mellom Otta og Lillehammer. Ved siden av den utviklingen som handelsnæringa i byen har vært igjennom, blir Distriktsmedisinsk senter det viktigste. Senteret har vært i drift bare noen måneder, det er først fra og med byens jubileumsår og framover at vi vil se hvilken effekt senteret har på utviklingen av Otta by. Senteret representerer et regionalt helsetilbud vi vil se at videreutvikles over år, og som for hver eneste nye byggestein er med på å styrke Otta som regionsenter. Norddølene vil se at de i stadig større grad trenger Otta, og vi by-skeptikere fra år 2000 tørker av oss fliret og slutter oss til gratulantene!